A misfit with secrets

19. Sand, vann og månelys

~Axel~
«Bli med til stranda.»hvisker den søte stemmen i øret mitt. Em har lagt hele seg oppå meg og jeg kan ikke klage, det er litt behagelig. Rettelse, det er veldig behagelig. Men hun bestemmer seg for å rette seg opp igjen, noe som fører til at luften legger seg som et kaldt teppe over meg. Akkurat i det hun reiser seg litt opp snur jeg meg over på magen. Det fører til at håret mitt detter ned i panna mi. Em blir tydelig irritert over dette for hun må rette på det med en gang. Men i det hun gjør det, reiser jeg meg opp i en sittende stilling og griper tak i henne før jeg legger meg ned igjen. Det kommer et lite hyl fra henne idet vi treffer madrassen igjen.

Dette føles riktig. Med Em oppå meg og senga under meg. Jeg er i midten av en himmelsk sandwich. Alt som mangler nå er fries.

«Bli med til stranda. Jeg vil bade.»hvisker hun på nytt. «Hva får jeg som betaling da?»spør jeg ertende. Hun løfter hodet opp av brystet mitt før hun ser på meg. Hun aker seg lengre fremover og bøyer hodet ned mot mitt. Nesetippen hennes berører min og de to isblå øynene hennes blir nesten til ett. Akkurat i det jeg tror hun skal kysse meg mumler hun, «Bli med så finner du ut av det.» Hun fniser litt før hun kryper ut av armene mine og opp i vinduskarmen, noe som gjør at jeg umiddelbart setter meg opp i senga.

Helvete heller. Den jenta der gjør meg svak. Men jeg vil ikke endre på det heller. Helt siden hun flyttet hit har livet mitt vært bedre. Jeg har nesten ikke skulket skolen for jeg vet at jeg får se henne. De gangene jeg har skulket har det vært med henne, noe som er ennå bedre.

Når jeg ikke svarer sukker hun oppgitt og kaster hodet bakover. «Greit. Da drar jeg alene da. Men det er din feil hvis jeg drukner.» sier hun og hopper tilbake til sitt eget hus. Jeg rister på hodet legger det ned på vinduskarmen. «Greit jeg blir med, på en betingelse. At jeg får lov til å kaste deg i vannet.»sier jeg og venter på svar. «Hvis du får tak i meg så.» Så forsvinner hun inn i mørket på rommet.

Jeg går frem til skapet mottok finner fram en badeshorts og en hettegenser. Joggebuksa mi blir slengt sammen med alle de andre klærne på gulvet og byttet ut med badeshortsen. Jeg er for lat til å ta av meg boxern så den forblir under badeshortsen. Og hettegenseren drar jeg over hodet og legger mobilen i lomma foran. Så er det bare å vente på Em ved bilen.

~Em~
Jeg tripper bort til skapet for å finne fram bikinien min. Det er en sort Calvin Klein bikini med et bånd på bunn av toppen og øverst på underdelen. Båndet som er på underdelen går litt over selve underdelen, så du får en ganske spesiell skille. Jeg drar den på meg og forsvinner inn på rommet til Austin. Han har nemlig en hel haug med hettegensere som når meg til rett under knærne. Og det er en spesiell jeg har tenkt til å ha på. Den er helt hvit utapå, men inni er det et slags pusete stoff som gjør at det føles ut som å ha på seg en sky. Det er verdens beste genser, men jeg kan innrømme at jeg bruker den mer enn det han gjør. Så forsvinner jeg ned trappa.

Jeg stopper raskt innom badet nede for å ta med et håndkle når jeg hører Thomas sin stemme fra gjesterommet.

«Jada, men jeg må først få henne til å stole fullt og helt på meg. Hun har tross alt ikke sett meg ute av senga på over et år. Men det kommer til å gå bra. Dere må bare ha tålmodighet. Bare husk at jeg ikke kommer til å gjøre det hvis dere blander dere inn. La meg fikse det. Greit. Hade.» Så hører jeg at han legger seg ned i senga igjen.

Jeg lister meg ut i gangen og drar på meg de hvite Conversa mine, retter litt på den ene sokken før jeg sniker meg ut av huset. Jeg sprinter over gressplenen med håndkle rundt skuldra og armene mine som holder genseren nede. For jeg har ikke på meg annet enn bikinien under.

«Se hvem som bestemte seg for å dukke opp.» sier Axel serkastisk. «Sorry da. Jeg måtte prøve å ikke lage noe lyd slik at Thomas begynte å lure på hvor jeg skulle.»svarer jeg og drar genseren litt lengre ned. Jeg må ha sett ut som en løpende pingvin idet jeg løp mot han. «Hvorfor holder du genseren din slik? Har du ikke noe under?»spør han og snur på hælen. Jeg følger etter han bort til bilen før jeg svarer. «Hvem vet. Kanskje jeg ikke har på bikini engang.» Jeg griper tak i bildøra og setter meg inn.