Fornektelse

Kapittel 11

Jeg våknet tidlig den morgen! Nok en drøm om Morten! Jeg kikket på klokken, kun halv åtte og det var bare lørdag! Jeg vridde meg rundt på siden for å hvile pannen inntil den kalde veggen. Jeg tenkte tilbake til den kvelden da Morten hadde kysset meg for første gang , måten han hadde dyttet meg hardt inntil veggen og hvordan jeg hystirisk hadde prest meg hardere og hardere inntil han! Hvordan kroppene våre prøvde å presse hverandre så tett inntil hverandre som over hode mulig! Hvordan jeg dro fingrene mine gjennom krøllene han hadde i nakken og hvordan han hadde plassert den ene hånden sin bestemt på halsen min! Jeg prøvde å tegne et bilde av ham i hode mitt men til ingen nytte. Jeg snudde meg rundt igjen og så på bilde av meg og Liam som lå på nattbordet mitt.Vi hadde tatt det etter båtturer forgje helg! På bilde sto han bak meg med hendene rundt magen min, vi så ut som et lykkelig nygiftet par der vi sto på den dyre båten til foreldrene hans. Han gjør meg lykkelig, han gjør virkelig det men jeg vet ikke! Det er likevel noe som mangler.

Jeg dabbet ned til kjøkkenet hvor Markus og pappa satt, pappa slurpet i seg kaffene mens Markus slurpet i seg melk rett fra kartongen. "Æsj, Markus kan du gi deg med det der?" Han brettet kartongen sammen og hev den hardt mot meg. "Ikke på mitt kjøkken!" Mamma så stressa ut, noe sa meg at hun ikke fikk til retten hun hadde skrøte på seg at hun skulle lage til grillfesten. Jeg slengte meg ned ved siden av Markus, og helte frokostblandingen min over i en skål. Pappa lå vekk avisen sin og var tydeligvis klar for å små prate. "Du skal vel ikke invitere Liam i kveld?" Mamma snudde seg begeistret. "Ja det var en god i idé." Jeg reiste meg for å finne en ny kartong med melk fra kjøleskapet, litt usikker på hva jeg skulle svare."em" mamma lå fra seg kniven og snudde seg mot meg. "Ja Markus skal jo ta med seg en venn, så da kan vel du gjøre det samme. Ta nå ivertfall å ring for å høre med han" jeg visste at det ikke nyttet å diskutere når hun hadde den tonen så jeg orket ikke å proteste.

Jeg lå i sengen mens jeg hvilte mobilen på pannen. Jeg hadde på høyttaler mens jeg ventet på at noen i den andre enden skulle svare. Det føltes som evigheter mens mobilen ringte og ringte. Jeg lukket øynene og plassert hendene under hode. "Adams" sa en klar og bestemt stemme. Jeg skvatt sånn til da hun svarte at jeg ramlet over kanten og ned på gulvet. " oj,au, shit, ja hallo?" Jeg satte meg opp for å strekke meg etter mobilen. "Jeg mener, er Liam hjemme?" Jeg forbannet meg selv for å være så klomsete. "Et lite øyeblikk" svarte kvinnestemmen i andre enden høflig før hun la fra seg rører for å rope på Liam. Det gikk ikke lang tid før jeg hørte hans bestemte klare stemme. "Liam" jeg prøvde å svare han med like klar og bestemt stemme som han og moren hadde, men stemmen krøllet seg og ble halvveis l pipete. "Hei, det er Leah. Jeg ringer fordi mamma lurte på om du ville være med på nabo grillfesten vi skal ha, eller nei altså det er ikke mamma som lurer på om du vil bli med! det er jo selvfølgelig jeg som lurer på om du ønsker å bli med, men det var mamma som fåreslo at jeg kunne invitere deg!" Jeg stoppet meg selv fra bablingen og hørte at han lo i andre enden. " klart, når skal jeg møte opp?" Jeg mumlet flau klokkeslettet for ham også utvekslet vi hade og la på. Jeg slengte meg ned på sengene og tenkte igjennom samtalen. Typisk at nå kommer alt jeg burde ha sagt under samtalen. Jeg la puten over hode mens jeg prøvde å la være å tenke mer på det.

Klokken nærmet seg seks og jeg rotet frem og tilbake på badet for å fikse på små detaljer. Det ringte på døren i det jeg hadde sprayet på meg parfyme og panikken tok over. I refleks brøler jeg ut "ingen våger åpner døren!" Mens jeg stormet ned trappen. Først etter at ordene var ute slo tanken meg. Liam kan mest sannsynlig høre meg brøle her inne fra der han sto. Jeg stoppet ved døren og fikset på håret, dro frem et vennlig smil og åpnet døren."Hei, Lii. Morten?" Han sto med hendene i bukselommen på de svarte buksene sine med et glis som bare tyder en ting. Jepp han har definitivt hørte meg brøle. Han trakk en hånd gjennom det mørkgyllende håret sitt. Gud jeg lengtet etter å strenke mine hender gjennom det håret men avbrøt fort tankegangen min . " Hva vil du?" Svarte jeg småirritert i det han tok et steg nærmere meg "slapp av pus, jeg skal bare hente noe for moren min." Jeg følte meg frekk for å ha brukt den skarpe tonen men ristet fort av meg samvittigheten. Jeg åpnet døren slik at han kunne passere forbi meg mens jeg så spørrende på ham. "Pus?" Mamma kom inn med en bærepose. "Hvilke katt kjære?" Morten beit seg i underleppa for å ikke begynne å le og jeg kunne ikke annet enn å smile til det. "Nei ingenting mamma." Hun så spørrende på oss men snudde seg og gikk tilbake til kjøkkenet etter at hun hadde gitt Morten bæreposen. I det jeg skulle vise Morten ut igjen banket det på døren ."Hei" sa jeg vennlig til en smilende Liam, han bøyde seg ned og kysset meg på kinnet. Liam så opp igjen og fikk øye på Morten som sto like bak meg og nikket på hodet mot ham. "Hei" sa han med en høffelig og bestemt stemme. Morten derimot så ut som at han kunne kvelt noen, men han bet i det sure eplet og nikket motvillig tilbake. Så skrentet han forbi oss ut døren og ned til hansog Sarahs leilighet uten et eneste ord.

Folk hadde begynt å samle seg og flere griller var alt i full sving med steking av kjøtt. Liam og jeg satt under samme teppet på en av benkene rundt et bål som var tent opp. Liam holdt hånden rundt meg mens jeg hvilte hode mitt på skulderen hans. Sarah var akkurat kommet og satt nå på en benk ved siden av meg og Liam sammen med kjæresten hennes Petter. Morten derimot var ikke kommet enda.Jeg hadde flere ganger lyst til å spør henne hvor han var men lot være. Jeg tok meg selv flere ganger i å sjekke klokken for å finne ut hvor sen han var. Kvart på syv hørte vi latter komme mot oss i det Morten kom svingende inn porten med en eller annen person diltende etter seg. jeg kunne ikke kjenne igjen ansiktet til personen han hadde med fordi det var for mørkt til å se skikkelig. Jeg fikk øyekontakt med han og han satte kursen mot oss, i det de nærmet seg bålet så jeg hvem han hadde i armene. Isabelle. Han holdt en stødig hånd rundt livet hennes i det de satte seg ned på en ledig benk ovenfor meg og Liam. Isabelle kysset Morten opp etter halsen. Mens hun lo ertende mot ham. Faens kvinnfolk.

(Resten av kapittelet kommer i kveld)