Fornektelse

kapittel 3

(Leahs versjon)

 Jeg våknet hver dag med den samme klumpen i magen.  Jeg våknet med samme frykt som lovet meg en helt ny bunke med utfordringene jeg måtte stå ovenfor på skolen i dag. Jeg lå i sengen og  stirret tomt opp i taket mens jeg kjente på klumpen i magen, da mamma banket på døren. ”Er du våken vennen? På tide å gjøre seg klar.” Jeg snudde meg mot døren og stirret på mamma i det hun kom inn. ”Jeg føler meg ikke helt bra.” prøvde jeg meg på. Mamma kom helt bort til sengekanten og la håndflaten sin på pannen min. ”Vennen, du kan ikke droppe skolen på denne måten.” Bla, bla, bla en ny omgang skjenneprek om hvor viktig det var å ta ansvar. Spesielt om jeg ville inn på Harvard. ”Skatt, du vet jo at det ikke vil se bra ut på papirene med masse fravær. Jeg stirret tomt mot henne og pustet tungt ut. ”Greit.” Mamma strøk meg forsiktig på armen før hun forsvant ned igjen til kjøkkenet.

Etter en halvtimes tid var klærne på og sminken på plass. Jeg studerte meg selv i speilet, dobbelt sjekket både sminken og at de svarte buksene ikke fikk rumpen min til å se hengende ut. Men til tross for at jeg selv hadde godkjent dagens outfit, kunne jeg se for meg de granskede blikkene til Isabell og Emily. Jeg kunne se for meg hvordan de ville snu seg tilfreds til wannabe crewet og hviske stille mot dem, før de avsluttet med å snu seg tilbake mot meg og le høyt.  Jeg snudde meg vekk fra speilet, svelget tungt og gikk ned trappen på vei mot kjøkkenet. Nede hadde mamma allerede lagt den vanlige frokosten min frem og lagd et glass med nypresset appelsinjuice klart til meg. Jeg satte meg stille ned og tømte frokostblandingen min over i en liten skål. Jeg rakte meg etter melken da Markus kom inn døren og rappet melken ut av hånden min. ”Hei!” Jeg stirret opp på det alt for morgenblide smilet hans.  ”God morgen ja.” Sa han før han drakk en stor slurk melken rett av melkekartongen. Da han hadde tatt den store slurken sin rekte han meg kartongen igjen. ”Ekling.” mumlet jeg irritert for meg selv, før jeg motvillig reiste meg opp for å skaffe en ny kartong med melk. ”Nå må du skyndte deg Leah, skolen begynner snart.” Jeg hoppet til av det hun sa og stirret mot henne. ”Er jeg virkelig nødt til å dra?” Ordene datt ut av meg med en tynn skjelvende stemme. Markus reiste seg opp tok nøklene ut av lommen. ”Kom, jeg kjøre deg.” Jeg plukket ranselen opp fra gulvet og fulgte etter han til bilen.

”Du kommer deg hjem sjølv sant?” Jeg nikket mot han før jeg steg ut av bilen for å begynne å gå mot skoleplassen.  Allerede før jeg hadde nådd inngangen visste jeg at Isabell og Emily var der. Rett som det var gjorde de det. Begge to satt tett inntil den nye gutten Liam, og ergret seg innpå han ved å smile og kastet på håret til alt han sa. Et lite sekund snudde han seg og stirret i min retning. Det virket nesten som om blikket hans hvilte på meg. Næææh, nå overdrev jeg igjen. Selvfølgelig så han ikke på meg. Ingen pleide å se på meg. Jeg snudde meg vekk fra dem og gikk motvillig bort til skapet mitt. Vell fremme begynte jeg på  å pakke utav sekken min og finne frem bøkene til den kommende timen. ”Leah, sant?”  Jeg snudde meg og kom i møte med Liam. ”Em.. he,  ja, du vet ka jeg heter?” Forbauselsen ble hengende i luften. ”Liam, vi går i samme klasse.” En pinlig atmosfære skapte seg rundt oss. ”Em, ja. Jeg vet det.” Jeg smilte forsiktig og stirret ned på skoene mine. Håpet på at han ikke så at jeg rødmet. Han smilte vennlig og skulle til å si noe mer da klokken ringte og jeg bare passerte forbi han med et nedsenket blikk.

Etter  dagens seks timers lange skolegang var slutt, fortet jeg meg på å ta fatt på hjemveien igjen. Jeg nesten halv spurtet på veien faktisk. Da jeg var et kvartal unna huset mitt saket jeg farten. Endelig vekke fra det stedet! Jeg pustet lettet ut og puttet hendene i jakkelommen.  Rett utenfor blokken jeg bodde i sto det en innflyttingsbil. Hmm… noen har vel flyttet inn i underetasjen der jeg bodde. Den har stått tom et par måneder etter at gamle fru Pettersen døde. Jeg gikk helt bort til bilen og tittet in det store lasterommet, det sto svære kasser der, en rød sofa med en matchene rød stol, et glassbord. ”Finner du gull eller?” Jeg skvatt til av stemmen bak meg og hoppet til siden. En latter fylte plassen. ”Beklager, det var ikke meningen å skremme deg.” Jeg tittet flau mot jenta foran meg. ”Neida, em hehe. Beklager.” klarte jeg å stamme frem. Den brunhårete jenten bare smilte mot meg. ”Sarah” sa hun mens hun rekte frem hånden sin. ”Leah.” Jeg smilte mot henne. ”Hvor gammel er du?” hun lå hodet på skakke og vurderte meg med blikket. ”17” jeg sa det med litt klarere stemme denne gangen. ”Du går vel ikke tilfeldigvis på skolen rett borti her.” Jeg smilte stort denne gangen ”Jo, skal du begynne der? Hvilken klasse skal du gå i! A eller B?” Alt bare datt ut av meg.  ”Jeg skal gå i B” sa hun og smilte stort. ”Da kommer du i klassen min.” en begeistring skapte seg og for en gang skyld på veldig lenge følte jeg meg komfortabel med meg selv. ”Der ser du Sarah, kanskje ikke dette stedet blir så ille like vel. Vi har ikke pakket ut enda og du har allerede fått deg en venninne. Hei forresten jeg er Monica, mor til Sarah.” En elegant svarthåret kvinne spaserte mot meg med den lekreste hvite kjolen en kan tenke seg. ”Leah.” Jeg visste ikke om jeg skulle neie eller rekke frem hånden. ”Flott, hvorfor tar du ikke Leah med opp, så skal jeg ringe etter noe å spise. Høres ikke det godt ut. Jeg regner med at dette er greit for dine foreldre.” Hun tok frem mobilen sin og begynte å taste på den. ”Ja da” Sa jeg svakt. ”Da er det avgjort.” Like elegant som hun kom forsvant hun.

Noen timer senere, og to hele pizzaer senere lå vi paddeflate på sengekanten til Sarah. Vi bare lå der og snakket om alt mulig og ingenting. Sarah fortalte om alle stedene hun hadde bodd på før, Sarah reiste mye på grunn av farens jobb flyttet dem rundt. Men de kom mest sannsynlig ikke til å flytte på noen år nå. Sarah hadde også en eldre bror, Didrik som skal begynne på 3 videregående. Han kommer ikke før seint i kveld for han ønsket å kjøre hele veien hit. Ellers snakket vi mest om guttene på min skole, og ikke mist folkene der. Jeg fortalte Sarah om Isabell og Emily og deres wannabe crew. ”Æsj, jeg hater sånne mennesker.” utbrøt plutselig Sarah. Vi holdt på slik til klokken minst var 11 og jeg ble nødt til å dra fordi det var skole i morgen. Før jeg gikk avtalte vi å møtes utenfor blokken klokken 8, slik at vi kunne gå til skolen sammen. Jeg takket for maten og gikk overlykkelig opp trappen til hvor jeg bodde. Den kvelden da jeg lå meg, hadde jeg verdens beste følelse.