Fornektelse

Kapittel 15

"Okey, så du selger dop og må rømme fra politiet på grunn av Espen og gjengen?" Vi hadde begynt å kjøre igjen, og byen forsvant mer og mer bak oss. Han svarte meg ikke, bare nikket og jeg fortsatte. "Fordi de er redd for at hvis du blir tatt, blir også de tatt." Han nikket igjen. "Hvor var du egentlig den kvelden. Jeg har aldri sett deg så forbanna før og du bare stakk fra grillfesten. Han giret og økte farten. " Med Espen." Svarte han kort uten å vise tegn til å bry seg om faktumet rundt hva han dreiv med " Går du på dop." Glapp det ut av meg før jeg i det hele tatt rakk å tenke gjennom konsekvensene. "Gud, nei Leah!" Stemmen hans virket utslitt og han så ikke stort bedre ut heller, Alle disse spørsmålene jeg enda ikke klarte å finne svar på. Hvem løg? Morten eller Liam. Hvorfor skulle Liam i det hele tatt ha en grunn til å lyge? Og hvis Morten ikke banket ham opp, hvem gjorde det da? Hvorfor i helvete rotet Morten seg opp i dette her uten å vise interesse i å prøve å komme seg ut av det. " hvorfor kan ikke Espen være vitne ditt da, han har jo bevis på at du ikke var på åstedet den kvelden." Morten-Leander lo kort uten et snev av følelser. "tror du virkelig at han står som vitne? Hei jeg heter Espen og var med Morten-Leander hele den kvelden da den gamle mannen ble ranet for å selge partydop til dumdristige ungdommer. Den får meg nok ut av denne dritten. "Jeg ga opp, jeg fiklet frem mobilen ifor å se på klokken. Halv 9 allerede, og jeg som planlagte å ta meg en lang dusj og øve til matte prøven vi skulle ha neste uke. "Kan du vennligst kjøre meg hjem igjen nå?" Han skrudde på radioen. "hvorfor? Må du tilbake til kjæresten din alt?" Jeg skrudde ned volumet hans. "kanskje du burde gå hjem til kjæresten din i stedet?" Han fiklet sin mobilen ut av lommen og rakte meg den. "Hu slo opp på melding" svarte han med et smil og virket ikke særlig lei seg over bruddet
. " Ja okey, gratulerer! Men seriøst Morten stopp bilen ellers hopper jeg av i fart." Han lo av trusselen min som tydeligvis var svært morsom for ham. "Jeg tuller ikke?" Et klikk hørtes gjennom bilen i det han låste alle bildørene med en knapp på sin side. Jeg prøvde å låse den opp igjen men knappen rykket seg ikke " virkelig Morten? Barnesikkring! Kødder du med meg." Han kysset meg på kinnet "Niks" svarte han ertende og jeg dro frustrert i døren som nektet å rikke seg. Jeg glanset bort på det flirende gliset om munnen til Morten-Leander. Han så mot meg og jeg møtte de velkjente øynene. Jeg kunne se at kroppen hans gradvis ble mer og mer avslappet jo lengre vekk fra byen vi kom. Jeg var virkelig fucked.