Fornektelse

Kapittel 18

Jeg lå våken hele den natten for å passe på at feberen ikke tok han. heldigvis så det ikke ut som at kulen hadde truffet noen viktige organer. Jeg lente meg inntil ham og beruste meg selv av den herlige lukten av ham. jeg kjente at hjerte mitt gikk berserk i brystet mitt. Jeg lukket øynene, for å klarne tankene mine som gradvis flagret over til Liam. Han hadde tekstet meg da han oppdaget at jeg hadde reist, omtalt meg som hans kjæreste. Jeg fikk dårlig samvittighet av tanken. Tanken på at jeg gjorde dette mot ham, var jeg i det hele tatt kjæresten hans. Han hadde jo ikke akkurat spurt meg om jeg i det hele tatt ønsket å bli hans. Jeg prøvde å riste tankene vekk men i stedet ble tankene mine mer alvorlige. Jeg begynte å tenke tilbake til grillfesten med naboene, måten de begge hadde illsint stormet ut av felleshagen vår. Morten's blikk kunne drept noen, jeg hadde aldri sett ham så sint før. Hadde Morten virkelig banket opp Liam ? ville han virkelig ha gjort noe slikt, banket opp Liam og den gamle mannen? Nei det kunne ikke være sant. Men hvis Morten ikke hadde gjort det hvem hadde gjort det da? Og hvorfor ville Liam ha løyet om det? Ingen av puslespillbrikkene kom på plass. Jeg hadde aldri i mitt liv vært så forvirret før. Jeg elsket dem begge to, jeg gjorde virkelig det men hvem av dem løy til meg? Jeg prøvde å distrahere meg selv fra alle disse tankene med å planlegge neste uke, jeg måtte begynne å priotere leksene og prøvene mer. Jeg fastslo at neste uke skulle jeg begynne å sitte igjen på biblioteket etter skolen slik jeg pleide før. Jeg prøvde å få en oversikt over de kommende prøvene men hode mitt var for sprengt av andre tanker til i det hele tatt klare å få noe som helst form for oversikt. Hvem var det som løy for meg?