Fornektelse

Kapittel 20

16 tapte anrop fra Liam, jeg sukket mens jeg slengte mobilen ned på pulten. Foreldrene mine holdt på å klikke i vinkel da jeg ble eskortert til politistasjon, og de ble nødt til å hente meg etter min forklaring av situasjonen. Heldigvis hadde jeg ikke gjort noe særlig de kunne holde meg for, ser man vekk i fra at jeg kunne blitt siktet for å ha hjelpt til med å skjule en forbryter. Morten hadde for min skyld lagt frem hvordan han på en måte hadde kidnappet meg. Det gjorde vondt å vite at han satt i arresten, og det hele fikk meg til å tenke på Liams røde tråd i denne saken. Jeg tok telefonen fra pulten og sendte tekstmelding til ham om å møte meg, i tillegg til at jeg sendte melding til Sarah.

Han kom skrentene over plenen i parken mot meg med et bredt smil. Han lente seg mot meg for å kysse meg men jeg vendte ham kinnet. " jeg er glad du kom deg helskinnet hjem." Jeg stirret tomt mot ham. "Hvorfor fortalte du politiet at Morten hadde banket opp deg og den gamle mannen." Han så irritert ned i bakken og snøfter. " det er mitt ord mot hans." Han vendte blikket vekk fra meg. " så det var ikke han som gjorde det?" Han møtte blikket mitt igjen illsint. " det var ikke det jeg sa? du så hvordan han var på gillfesten! Han er gal i hode Leah! Aggresjonsproblemer." Stemmen hans ble mer og mer frustrert. " du vet at mannen som ble overfalt har våknet og vitnet sant? Morten har flere som kan vitne på at de var med han den kvelden". Et smil for over munnen hans. " Det har han ikke og det vet vi begge to. Det sørget jeg for." Noe forandret seg i fjeset hans, noe mørkt. " hva snakker du om?" Han lo bittert mellom sammenbitte tenner. " jeg sendte melding med Isabelle sin mobil den kvelden, sørget for at han skulle møte opp et sted langt vekke fra sivilisasjonen." Han tok et steg nærmere. " det var du var det ikke?" Han klappet ironisk med hendene, som at jeg var tilbakestående. " jeg bestilte to fyrer til å banke opp en tilfeldig person på gaten, også fikk jeg de til å gi meg et par blåmerker eller to. Fort gjort å rydde Morten av banen."  Jeg begynte å rygge et par steg bakover. " og hva har du tenkt å gjøre med det? Det er mitt ord mot ditt! Ingen kommer til å tro deg!" Denne gangen var det min tur til å le besvergende mot ham. " hva jeg har tenkt å gjøre med det? Jeg har tenkt å levere denne her til politiet." Jeg tok opp lydbåndet jeg hadde i lommen som hadde tatt opp hele samtalen. " Leah, gi meg den der så kommer ingen til skade." Jeg rygget enda et par skritt før jeg snudde meg og begynte å løpe mot parkeringsplassen. Jeg visste at han var raskere enn meg, men bare jeg hadde nok forsprang. Han var ikke mange meterne unna meg og kom stadig nærmere, tok meg igjen vært steg vi tok. Plutselig hørte jeg Sarah sin stemme. "her borte Leah!" Jeg kjente igjen broren min sin bil og løp alt jeg kunne mot den. Sarah holdt bildøren oppe for meg og jeg nærmest hoppet inn i baksetet. " kjør Markus! Kjør!" Skrek Sarah og avstanden mellom meg og Liam vokste. Jeg pustet lettet ut. Alt kom til å ordne seg nå, jeg var sikker på det.

Jeg trappet frem og tilbake i stuen til Sarah, jeg så bort på henne, hun virket ikke noe særlig roligere. Plutselig åpnet døren seg og Morten-Leander og moren hans kom inn døren. Jeg studerte han der han gikk og støttet seg mot magen hvor han hadde blitt skutt. Jeg ville kaste meg om halsen hans men jeg visste at smerten han følte på nok var stor. Sarah og moren forsvant inn på kjøkkenet og vi sto aleine i stuen. Solen lyste opp fjeset hans, de brune øynene og det krøllete mørke håret. " hei" hvisket han med svak hes stemme, og jeg hadde aldri hørt noe så sexy i hele mitt liv. "Faen ta deg Morten" hvisket jeg tilbake og et smil blottla de hvite tennene hans. Jeg nølte ikke mer og gikk med faste steg mot ham og kysset han.

Slutt