Fornektelse

Kapittel 9

(Leah´s versjon)

 ”Leah! Faen!  Våkne då” Det suste i ørene mine og øynene ville ikke åpne seg. jeg kjente en tung tåke ligge under pannen som om smerten sakte men sikkert lurte seg bakover og la seg som et teppe over hode mitt og ønskte å klemme det i stykker. ”Er jeg skutt? Er det ille, jeg kommer til å dø sant?” Jeg kunne kjenne at musklene i kroppen til Morten-Leander begynte å slappe av. ”Nei, men du fikk et pistolskaft i hode.” det ble en kort pause før han fortsatte ”Klarer du å reise deg?” Jeg så opp mot han der han satt i bar overkropp, blod i fjeset og en sprukken underleppe. ”Ja”  svarte jeg  selv om jeg egentlig ikke visste om jeg i det hele tatt kunne sitte oppreist, men synet av Morten var som dop for meg. Jeg ble lett beruset av hvert åndedrag jeg pustet inn av den gode parfymen hans. Og her lå jeg på fange hans mens han satt og blottet musklene sine. Han hjalp meg opp i sitte stilling, mens han holdt en støttende hånd på ryggen min.” Er du klar? Hvis det kjennes ut som om du faller så tar eg deg i mot, okey?” Jeg nikket så vidt og han la armen min over nakken sin mens han fikk oss begge opp på føttene. Han åpnet passasjersetet og jeg satte meg inn. Han tok opp t-skjorten sin og uheldigvis tok den på seg. Den dyre svarte Volvoen hans glinset i solen mens vi fòr av sted på veien. Han økte farten og var tydeligvis i sin egen boble. Det var som om denne farten roet han ned, han økte enda en gang og jeg holdt meg godt fast i setet.

 Han sakket ned da vi nærmet oss huset våres og han svingte brått inn til fellesparkeringshuset. Han stoppet på sin vanlige plass og stanset motoren.  Jeg så på den brå bevegelsen da han dro ut av nøkkelen og slengte hode tilbake i sete. ”Du vet det at eg ikkje kan treffe deg mer sant?” Jeg snudde hode i det han snudde seg for å møte blikket mitt. ”Hva faen har du rotet deg opp i Morten?” Han svarte ikke, pustet bare tungt ut som om jeg hadde slått han i magen. Jeg åpnet bildøren og smalt den igjen etter meg. Han kom motvillig etter ”Tror du jeg ønsker å være i den posisjonen jeg er i? Tror du jeg vil ha det sånn mellom oss?” jeg  tok et truende steg mot ham. ”Er det derfor du gjør så jævlig mye for å komme deg ut av denne situasjonen også? ” Jeg hadde lyst å fike til han, men han var ikke verdt det. Jeg begynte å gå mot heisen men før jeg steg inn i den snudde jeg meg og så på han. Han sto i samme posisjon som i sta. ”Det var du som gikk din vei Morten, ikke jeg. Husk det.” så lukket dørene seg og han var vekke. Jeg følte meg utslitt som om et tog hadde kjørt over meg. ”Faen ta deg Morten-Leander, faen ta deg.” hvisket jeg tomt ut i luften, mer til meg selv enn til ham.

 ”Leah! Er du våken?” bakingen trengte inn og omfavnet rommet. ”Hva!” Svarte jeg halvgrettent tilbake. Jeg hadde vondt i magen. En ekkel følelse som rant gjennom kroppen min. Jeg var trøtt, men kunne ikke sove. Var sulten men kunne ikke spise. Jeg visste at jeg aldri kunne ha et forhold med Morten. Han var ikke en gang villig til å prøve. Klumpen i magen ble større jo mer jeg tenkte på det. ”Leeeeah?” Jeg ble mer og mer irritert. Orket ikke å stå opp i dag, likte meg i mørket med den svake lyden av regnet som pisket mot ruten. ”Kan du låse opp Leah” Jeg vendte om puten min slik at skinnet lå lent mot den kalde siden. Jeg skal bli her for alltid. Mor besluttet seg for å gi opp håpet med å prøve å komme seg inn, best å nyte freden mens jeg har sjansen. ”Hei Leah det er Markus, åpne opp da.” Motvillig reiste jeg meg og åpnet døren. ”Hva er det! Brenner det?” Han så tomt på meg. ”Nei.” svarte han sakte. ”Så hvorfor masere dere sånn då? Hva er problemet?” Han stirret fortsatt tomt på meg mens han svarte. ”Deg.” Jeg smelte døren på han og gikk tilbake til den varme sengen min.  Freden varte ikke lenge, like etter kom mor tilbake på døren. ”Leah, du kommer for sent til skolen. Kom deg opp av sengen!” Jeg halte meg inn på badet og tok på meg noen tilfeldige plagg fra skapet.

 "Hei!” Liams stemme var selvsikker. Selvfølgelig. Han ser kanskje ut som en badboyen men han var egentlig ikke en, han var liksom bare ikke  Morten. ”Hei.” svarte jeg likegyldig. Han satte hode på skakke og så på meg. ”Hva?” protesterte jeg. Han tok et tungt åndedrag. ”Vi må snakke.” svarte han forsiktig . Great…. Akkurat det jeg trengte, vi må snakke-praten. ”Nå?” svarte jeg med et spørrende blikk. Han lente seg inntil skapet ved siden av mitt skap ”Seinere, kommer du for å se kampen vår?” Jeg prøvde å gi ham et smil. ”Klart.”  i det høylytte stemmer var å høre gjennom gangen. Isabell og Emily. Kunne dagen bli bedre? Emily fikk øye på Liam og gjorde seg fort til med å fikse på håret og strekke på skjorten. ”Hei sexy.” sa hun med en hes stemme. Isabell lente seg inntil skapet ved siden av meg og smilte stygt til meg for å få meg til å gå vekk. Ikke faen. ”Skal du ikke spørre om jeg kommer i kveld da! ” Emily gjorde stemmen enda hesere og  mer furtent. Hun tro fingrene lekent over brystkasten hans. ”Trodde det var blitt en selvfølge. Hun smilte tilfreds. Plutselig ble døren i gangen åpnet og hjertet mitt gjorde et hopp, Morten. Han kom gående med Espen og de andre guttene. Han så i min retning, jeg ville smile men da fikk jeg øye på Tom. Den lille røde dritten. Jeg velgte å heller konsentrere meg om Morten. I det han passerte oss stoppet tiden. Hannikket han mot Isabell. ”Hei” hilste han og smilte. Hun gliste mot han og blunket med det ene øyet. Han ofret meg ikke et blikk, jeg stirret over til Isabell som var opptatt med å studere baken hans der han gikk bortover gangen. Jeg tok bøkene og smelte døren igjen bak meg.

 ”Sarah!” hun snudde seg brått fra en intens samtale med Petter. ”Hva skjer mellom broren din og Isabell?” hun så forvirret ut. ”Hva snakker du om?” Petter lå den ene hånden på hoften til Sarah. ”Jeg har hørt rykter om at de er friends with benefits eller noe sånt.” Sarah og jeg må ha hatt samme utrykk for Petter så anklagene mot oss. ”Har dere ikke hørt det?” Sarah flyttet vekk hånden til Petter. ”Nei.” Hun raste mot uteplassen med meg hakk i hel. Hun slengte opp døren og der sto Morten med hendene sine om midjen til Isabell og tungen nedi halsen hennes. ”Hva faen Morten. Vil du ha kjønnssykdommer eller?” Isabell var rød i blikket. ”Din lille dritt!” Morten omfavnet henne. ”Stikk Sarah, ser du ikke at vi er opptatt her.” Han så over til meg som sto like bak før han lå en hånd over kinnet til Isabell og førte leppene hennes inntil sine egne. Og han er frekk nok til å si at jeg gikk rundt og horet meg.