Fornektelse

Kapittel 6

(Leahs versjon)

Morten slapp meg forsiktig ned med et fast grep rundt sidene mine. Jeg var fortsatt presset hardt inntil  veggen bak meg. Han stirret inn i øynene mine, rettet seg litt opp og slapp meg helt. Han vridde kroppen rundt og stirret ut av vinduet. Jeg snappet etter pusten. Han dro hånden gjennom håret og lot hånden hvile ved tinningen. Han sa ingenting, jeg ønsket at han skulle si noe. Den kalde holdningen hans fikk det til å gå kaldt gjennom meg. Jeg løftet hånden min mot leppene, aldri før hadde noen kysset meg på den måten. Jeg klarte ikke å bevege meg, hadde jeg gjort noe galt? Jeg tok et steg nærmere han men reaksjonen hans hadde jeg ikke forventet meg, han lå hånden sin på korsryggen min og dyttet meg ut av rommet. Jeg kunne høre utenfra at han låste døren og trakket seg tilbake inn i rommet. Jeg stirret tomt mot døren hans da Sarah tok en hånd på skulderen min. ”Fant du ikke veien?” Hun smilte trøtt mot meg. ” Jo jeg tror det er opptatt.” Hun lo kort, det er ikke badet. Kom jeg skal vise deg.”

”Hvor har du egentlig skap?” Sarah fiklet frem et krøllet ark fra lommen. ”207” Sa hun mens hun krøllet lappen sammen igjen. ”Det er ovenfor meg”  Vi krysset skolegården og var på vei opp trappen da Sarah plutselig vaklet bakover. Jeg skjønte ingenting annet enn at hun kom til å dette og knuse alle bein i kroppen. Hun datt bakover og jeg strakte meg etter armen hennes, men til ingen nytte. Jeg så henne bare dale nedover, jeg lukket øynene i det en skygge av en eller annen fanget henne i siste liten. ”Liam” hvisket jeg kort. Han satte Sarah forsiktig ned på bakken. ”Går det bra med deg?” Sarah så skjelvende ut. ”Ja, jeg tror det. Takket være deg.” Han støttet henne opp etter albuen. Hun så opp mot ham, han smilte vagt til henne. ”Det er første gang noen har falt så kraftig for meg.” Sarah smilte spøkende mot ham. ”Å kjære, det var aldeles ikke for din anledning.” Hvordan har det seg til at Sarah klarte å tvinne alle slags gutter rundt fingeren. Absolutt alle? Liam tittet opp mot meg der jeg sto og studerte dem. ”Vel du får være forsiktig neste gang.” Han smilte ned til Sarah og strøk henne over armen en siste gang. Sarah kom med forsiktige steg opp mot meg igjen. ”Hvem var den kjekkasen?” Jeg vet jeg ikke burde men jeg var faktisk sjalu på min bestevenn. Sjalu fordi hun var så pen, fordi hun hadde en spesiell sjarm på alle gutter. ”Liam Adams, han går i klassen vår.” Hun smilte bedårende i han retning hvor han sto og snakket med Petter og de andre fotballguttene.  ”Dere kan se, men vi vet alle at det aldri blir deres.” Isabell og gjengen kom gående forbi oss og stoppet opp i trappetrinnet ovenfor oss. ”Vi vet i vertfall hvem som aldri kommer til å få dem.” Sarah smilte sukkersøtt mot dem og ga en liten skuldertrekning. Isabell bare snøftet og fortsatte videre nedover mot guttene. Hun slengte seg over skuldrene til Petter og Emily rundt Liams. De lo av alt dem sa og klengte seg innpå dem. Jeg ristet bare kort på hodet og fortsatte oppover trappen etter Sarah.

Når vi nådde skapet hadde noen tagget over begge skapene våre. Slikt som: megadilter, bitch, loppefare, fare for kvalme osv.. talentløst spør du meg. ”Hmf, vi vet alle hvem som har gjort dette.” Jeg skikket over til Sarah sitt skap hvor noen hadde klint yoghurt over den hele, hun åpnet skape hvor det hadde rent yoghurt inn utover alle bøkene hennes. ”Trodde de var litt eldre i hode her. Hadde det bare ikke hvert for Morten, så hadde vi aldri flyttet her. Han måtte jo bare…” Hun avbrøt seg selv igjen. ”Han måtte bare hva?” Jeg kunne virkelig ønske hun fortalte meg hva hun pratet om. ”Men da hadde jeg jo aldri møtt deg.” Fortet hun seg og si, så jeg lot saken nok en gang ligge. I samme øyeblikk kom faktisk Morten- Leader forbi med noen andre tredjeklasse gutter. Han nikket til Sarah og fortsatte bortover som om han aldri hadde sett meg. Jeg skikket etter ham. Faens dritt, tenkte jeg men angret med en gang. Det var noe sårt med det også.  Jeg tittet etter ham en gang til, det der var jo gjengen til Espen. Espen var bare dårlig nytt! Det ryktes at han har rotet seg oppi masse dritt med politiet. Hva gjorde Morten i lag med han. ”Blir du med på senteret i dag eller?” Jeg nikket stille mot henne og tok bøkene mine ut av det ny-dekorerte skapet mitt.

Det var lenge siden jeg hadde hvert på senteret, før reiste jeg hele tiden men det var når jeg hadde venner å gå med. Jeg trekkte inn lukte av nye klær og sko mens vi for inn døren. ”Jeg vet ikke med deg men jeg er sulten.” Jeg lo kort og pekte på en kafé rett ovenfor inngangen. ”Kom da.” Vi satte oss ved en vindusplass og stirret utover alle folkene som kom inn. Servitøren kom bort til oss og vi bestilte begge to hver sin hamburger. Mens vi ventet på maten fikk jeg plutselig øye på Morten. ”Hei der er broren din.” Før jeg visste ordet av det reiste Sarah seg opp og var på vei mot han. ”Morten.” Morten skikket mot oss og glapp en liten pose ned hvor det datt ut noe som så ut som noen hvite dropps. Han fortet å plukke de opp og stirret anklagene mot Sarah. ”Hva faen gjør du her?” Han konsentrerte seg litt og fjeset mildnet litt. ”Shopper vel.” Svarte Sarah like skarpt tilbake. Morten tittet over i min retning og så ned på klokken. ”Hei, Morten.” Espen kom gående inn døren til senteret med kompisene bak seg. ”Faen, stikk nå.” Hveste han til Sarah og forsvant ut døren sammen med de andre guttene. ” Hvem var det?” Sarahs stemme virket skjelvende. ”Sarah, hva er det som skjer?” Hun snudde seg mot meg. ”Vær så snill og bare si hvem det der er.” Jeg tittet ned i bakken. ”Jeg vet bare at han heter Espen.”