Fornektelse

Kapittel 10

(Leah´s versjon)

”Åååå, Isabell og Morten er bare så søte sammen.” Hun fniste mot den blonde bestevenninnen sin. ”Ja tenk at det endelig er offisielt.” Svarte venninnen fort tilbake. Jeg følte for å spy av hele dritten. Det hadde ikke gått mer enn en uke siden jeg lå på panseret på Volvoen til Morten-Leander med en pistol lent inntil hode og ble dumpa like etter  før han fant seg en ny en. Jeg kunne ønske at jeg var i stand til å hate ham, men det var jeg ikke. Ikke en gang hvor hardt jeg prøvde. Han var blitt en del av meg enten han ønsket det eller ikke. Jeg hadde også  drøyd tiden for å sitte meg ned med Liam og ha denne vi må snakke-praten. Men nå var det på tide og jeg kunne ikke utsette det mer. Jeg stirret bort på jentene ved siden av meg en siste gang før jeg ga meg selv et siste blikk i speilet og gikk ut av jentedoen. Utenfor sto Liam og ventet på meg, det fyldige blondbrune håret var pent lagt til med voks, den svarte hullete buksen og den gråe inntil sittende genseren framhevet den vakre kroppen hans. Han smilte vagt til meg og strakte ut en hånden for å legge den over korsryggen min og føre meg ut av skolegården.  Vi gikk forbi Morten og Isabell i en flittig klineaksjon til vi kom til parkeringsplassen. Han slapp taket om ryggen min og stilte seg foran meg. ”Jeg beklager om jeg gikk litt fort frem.” Jeg kjente forivrelsen og sjokket smelle meg i tryne. ”Du hva?” Han tok hånden min og lente seg inntil en bil. ”Jeg vet jeg gikk litt fort frem og at du sikkert ønsker å bli kjent med meg først, før det gjerne kan utvikle seg.” Jeg måtte konsentrere meg for å passe på at jeg ikke sto og måpte. Jeg prøvde å stamme frem noe passende i denne situasjonen. ”Du trenger ikke å si noe.” Han lå en hånd på kinnet mitt. ”Vil du gå ut med meg fredag kveld, Leah.” Jeg veiet for og i mot å si ja til tilbudet. Morten hadde jo gått videre så hvorfor ikke prøve å bli kjent med karen. Han dro hånden over armen min. ”Fryser du?” Jeg smilte ”Ja.” Og så forivrelsen i fjeset hans. ” Nei, altså ja til fredag.”

de siste dagene i uken gikk ekstremt fort, og plutselig var det fredag . Sarah kom tidlig innom den kvelden for å hjelpe meg å finne noe å gå med til daten. ”Hørte at broren din og Isabell er offisielle nå” Hun åpnet skapet mitt med en tung bevegelse. ”Det er i vertfall det de vil ha det til” Hun dro frem en svart kjole for å studere den. ”Har du snakket noe med ham?” Hun strekte kjolen fram til meg og gjorde tegn til at jeg skulle prøve den. ”Nei, han vil ikke snakke om det.” jeg gikk mot badet for å skifte til kjolen. Jeg kunne høre at Sarah rotet gjennom klærne mine i skapet og Jeg trippet ut av badet og snudde på meg slik at Sarah kunne få se bedre. ”Får jeg hengeræv i denne eller?” Hun slengte seg ned i sengen min. ”Nei den duger.” Jeg smilte til henne før jeg gikk inn igjen på badet for å legge siste hånd på verket.

Klokken nærmet seg åtte og Liam ville være her når som helst. Jeg lå et tynt lag med rød leppestift på leppene mine i det ringeklokken klang gjennom gangen. Jeg pustet tungt ut for å prøve å dempe nervøsiteten og tørket de klamme hendene mine på jakken. Jeg lukket døren opp og der sto Liam i en pen svart bukse og en hvit skjorte. Han hadde den ene hånden i lommen og en svart jakke under armen. ”Er du klar?” Han smilte stort og strakk ut den ene hånden mot meg. Jeg grabbet den lille pyntevesken min og tok hånden hans. ”Klar når du er klar.” Han stirret ned på meg og de grønnblåe øynene hans var vag i blikket. Han flettet hånden sin inn i min og vi gikk hånd i hånd mot heisen. Heisturen føltes som flere timer og stillheten var nytteløs å kvele. I det dørene åpnes ble jeg møtt av et brunøyd blikk og en skjærende stemme. Liam hilste på Morten- Leander og Isabell med å nikk selvsikkert mot dem. Morten ofret oss ikke et blikk og brøt seg en vei forbi Liam. Morten var et halvt hode høyere enn Liam men de var like bredskuldret. Isabell holdt rundt Morten med hånden sin oppi baklommen til hans mens hun lo bedårende  av alt han hvisket i øret hennes. Jeg snudde meg vekk så jeg slapp synet av dem, men kunne likevel  kjenne Isabelles ekle blikk i ryggen.