Fornektelse

Kapittel 8

(Leah´s versjon)

Jeg tørket vekk tårene og prøvde å skjule det meste av sminken som tydelig hadde rent nedover kinnet mitt inne på restaurantens dametoalett. Så langt hadde ikke  Sarah svart på mobilen da jeg ringte og jeg begynte å bli bekymret. Jeg snufset en siste gang, og tørket nesen på vei ut. Jeg kjente noen varme hender på skuldrene mine i det jeg runet hjørnet og møtte øynene til Liam. ”Leah? Hva er galt, hvor er Sarah?” Jeg prøvde å tenke meg frem til noe riktig jeg kunne formulere men før jeg visste ordet av det fomlet han armene sine hardt og betryggende rundt meg. Haken hans lå hvilende på hode mitt og jeg lot tårene trille. ”Jeg, jeg tror meg og Sarah er i en slags krangel”  hvisket jeg og han trakk meg litt unna for å møte øynene mine. ”Jeg er sikker på at det ordner seg hvis du bare får snakket litt med henne.” Jeg snufset og nikket anerkjennende. Han tok hånden min og førte meg ut av pizza restauranten. ”Kom!” han førte meg ned mot bålplassen ved stranden  hvor de andre satt. ”Hvor er Sarah og Petter?”  Liam satte seg ned på et teppe og ga et tegn om at jeg skulle sitte meg ned ved siden av ham. ”Gikk seg en tur eller noe.”  Liam merket bekymringen min og la armen sin over meg. ”Slapp av Petter er med henne.” Jeg nikket mens jeg kjente på en ekkel klump i magen.

”Hvorfor tok du ikke mobilen når jeg ringte!” Jeg reiste meg fort opp da Petter og Sarah nærmet seg. Liam hadde også reist seg. ”Den var på flymodus, sorry.” Hun så opp mot Petter som holdt en stødig hånd på hoften hennes. Hun ignorerte bekymringen min og gikk rett forbi meg. ”Virkelig, Sarah?” Hun snudde seg. ”Hva? bryr det deg?” Jeg visste ikke hva jeg skulle si  og valgte å komme meg vekk derifra så fort som mulig. Måtte vekk fra denne dritten. ”Hey, Leah. Vent da!” Jeg orket ikke å snakke med Liam nå, men han tok meg igjen, ikke rart med tanken på hvilken atlet han var. Han tok armen min. ”Dette er første gangen du har snakket med meg siden jeg kom hit. Jeg nekter å la ting avsluttes på denne måten.” Han smilte prøvende, men jeg var ikke i humør til det. ”Du, jeg er sikker på at det ordner seg, la meg i det minste få kjøre deg hjem. Sykkelen min står her borte.” Han pekte mot lettmotorsykkelen i enden av parkeringsplassen. ”Jeg tror ikke det.” Han virket skuffet men tok et steg nærmere og tok tak i hendene mine. ”La meg i det minste få følge deg hjem da.” Jeg sukket og det glapp et lite smil om munnen min.”Okey.” Han smilte bredt og hånd i hånd begynte vi å gå mot huset mitt. ”Hvordan går det med deg og Emily?” Spurte jeg for å kverke den kleine stilheten. ”Hva mener du?” svarte han nølende. ”Har dere ikke en greie eller noe?” Han stoppet. ”Nei, hva får deg til å tro det?” Jeg begynte å stamme. Så frekt av meg å i det hele tatt påpeke noe sånt. ”N-neei jeg jeg tenkte bare, altså.” Han tok en hånd å kinnet mitt og dro leppene mine opp mot leppene sine egne slik at de møttes. Han var ikke like høy som Morten så jeg slapp å stå på tå, men han var definitivt mer skånsomenn ham. Til slutt ga jeg etter og dro den ene hånden min gjennom håret hans mens den andre ble hvilende igjen på brystkasten hans. Han dro meg forsiktig lengre inntil seg mens hånden sakte sakte nedover siden min. ”Mmm Liam, jeg.” Han dro meg enda lengre inntil seg og kysset ble dypere og dypere. Han ertet meg med tungen sin. Fikk meg til å ville ha ham enda tettere inntil meg. Jeg presset hode hans hardere inntil meg. Tok meg selv i å knappe opp skjorten han hadde tatt på seg etter kampen. Han rev opp de siste knappene da jeg var kommet halvveis og vrengte den av seg. Den kalde luften sto i kontrast til den varme kroppsvarmen hans. Jeg stønnet. Til barbie girl sangen fylte atmosfæren rundt oss. ”Fuck!” jeg fikset opp mobilen min, flau over at han hadde hørt ringetonen min. Snakk om å ødelegge et øyeblikk. ”Ja!” freste jeg. ”Leah?” Jeg ble mildere i stemmen. ”Sarah?” Det ble en kort pause. ”Jeg beklager jeg skjønner ikke hva som gikk av meg! Alt dette med broren min og den greien han holder på med. Alt er i ferd med å bli som før.” Jeg avbrøt henne” Sarah du må fortelle meg det, jeg vet ikke hvor lenge jeg kan godta dette.” Jeg kunne høre at hun var på gråten. ”Ja jeg skal fortelle alt til deg når jeg er klar, og når jeg vet helt sikkert hva Morten holder på med.” Jeg sukket. ”Greit, vi snakkes i morgen.” Jeg trykket av mobilen og snudde meg mot Liam. ”Jeg må gå, takk for at du fulgte meg så langt.” Jeg hastet av sted bort over for å sørge for at han ikke rakk å komme med en unnskyldning for å følge meg lengre.

Sarah sto klar i gangen som vanlig hver morgen og snakket med broren min. ”Du er klar over aldersforskjellen mellom dere, sant Markus?” Han snudde seg mot meg. ”Alder er bare et tall kjære søster.” Mamma kom inn med sin morgenglade røst. ”Ååå Markus Clark, se å få på deg noen klær. Tror du at du imponerer naboene ved å stå i undertøy?” Markus gikk bort og kysset henne på kinnet. ”Ville vært en skam om de ikke ble imponerte.” ertet han før snudde seg i Sarahs retning og blunket til henne. For første gang i livet mitt kunne jeg se antydning til rødming i fjeset til Sarah. Sarah holdt døren oppe for meg også gikk vi sammen mot heisen. ”Så hvorfor var du med Petter i går? Trodde det var Liam du ville ha?” Med ett jeg sa det kom jeg på det. Ånei jeg hadde kysset Liam i går… Eller han kysset meg men jeg hadde ikke nektet heller, og Sarah som er betatt av ham. ”Men jeg var jo med Liam?”sa hun spørrende. Jeg så på henne. ”Var du? når da? etter at jeg hadde gått?” Hun stirret forvirret på meg. ”Nei jeg var kun med Liam i hele går, du så jo oss på stranden.” I det gikk lyset opp. ”Åååå nei det er Petter.” Hun snudde seg mot meg. ”Heter han Petter? Hvordan kan jeg ikke fått det med meg?” Jeg begynte å le! ”Ikke si du kalte ham for Liam.” Hun tenkte seg om. ”Nei og takk og lov for det.” Hun begynte å le hun også. ”Så kysset dere?” Hun smilte mens hun bet seg i leppen. ”Ja, han er verdens beste kysser.” Jeg fniste av henne, så forelsket at det dånet av henne.

”Jeg skal bare hente naturfag boken min, holder du plass?” Sarah nikket og gikk inn i klasserommet. Jeg låste opp skapet mens jeg leitet etter boken min. ”Hei, fina.” Jeg snudde meg i møte med Liam. ”Hei!” Sa jeg lavt mens jeg lente meg inntil skapet. I enden av gangen kunne jeg se Morten og Espen stå og snakke intimt med hverandre. Jeg rettet oppmerksomheten min mot Liam igjen i det han lå en hånd på midjen min. Han bøyde seg sakte ned og jeg lukket øynene. Jeg kjente at leppene våre møttes og jeg la armene mine om han. Jeg hørt en skapdør smelle igjen etterfulgt av en dør. Jeg så bortover gangen og der sto Espen aleine og snakket i mobilen eller noe. ”Jeg må bare ordne noe, venter du på meg der inne.” Han kikket i samme retning som meg og  mumlet et svar tilbake. Jeg begynte å løpe etter Morten. Gjennom gangen og ut på skoleplassen. ”Morten vent. Hey vent! Ikke før han kom til hvor bilen hans var parkert stoppet han. ”Hva er det med deg Morten.” Han snudde seg. ”Hva det er med meg? Det er ikke jeg som horer rundt er det?” Jeg begynte å bli lei av tonen hans. ”Hva feiler det deg! Det var du som ba meg finne meg en på min egen alder og det har jeg. Vet du hva jeg gidder ikke dette her med deg. Det var du som gikk din vei fra starten av ikke jeg.” Jeg snudde meg for å gå tilbake igjen. ”Hvor tror du at du skal, Ikke tale om at du bare får gå fra meg slik uten videre.”  Han tok tak i armen min og snurret meg rundt røft mot seg til jeg sto tett inntil ham. Han tok et fast tak om halsen min og bøyde seg ned. Jeg kjente de myke varme leppene hans inntil mine. Gud som jeg har lengtet etter dem. Jeg rev av han den hvite t-skjorten og tok meg selv i å klore han på ryggen. Han løftet meg opp og presset meg hardt inntil meg som om han var redd for at jeg skulle forsvinne. Jeg stønnet og dro fingrene gjennom de brune krøllene hans. ”Morten.” Han lå meg ned oppå på panseret til bilen sin og jeg dro av meg toppen. Han begynte å kysse magen min og nedover til han kom til buksekanten, der stoppet han. ”Jeg er klar.” hvisket jeg. ”Nei, sa han og heiste seg oppover kroppen min til øynene våre møttes. ”Jeg vil gjøre det med deg.” Han smilte og kysset halsen min. ”Ikke nå, ikke her.” mumlet han og skjelte med halsen min. Plantet små kyss over alt. Jeg dro hånden min over den veltrente magen hans, og dro hode hans opp mot min så jeg kunne kjenne leppene hans inntil min igjen.

”Jaså Morten, er dette ditt lille leketøy nå?” To karer dro Morten av meg mens de pekte en pistol mot meg. Morten reiste seg. ”Wow, hei la henne gå.” De to karene tok tak i ham og holdt han fast mens de holdt en kniv over strupen hans. ”Morten!” Hvisket jeg med skjelvende stemme. Espen kom til syne og kastet toppen min mot meg. ”Kle på deg jente.” Han snudde seg mot Morten igjen. ”Jeg sa at du ikke er ferdig før jeg sier det, eller må jeg banke det i deg.” Han nikket i min retning med et skjevt smil. ”Jeg gjør det, bare ikke bland henne inn i dette. Hun har ingenting med dette å gjøre.” Espen tok enda et steg nærmere Morten og smelte knyttneven sin rett i fjeset hans. Blodet begynte å renne fra nesen til Morten jeg skrek. ”Få henne til å holde kjæft Tom.” Den rødhårede gutten som holdt meg nede smilte stygt og smelte pistolen i hode mitt. Jeg kjente svimmelheten komme truende på. Blikket begynte å kødde seg, jeg så mot Morten.Jeg så to av ham, før svimmelheten tok overhånd…………………………………………………………………………………………........................