Fornektelse

Kapittel 5

(Leahs versjon)

Jeg kastet sekken min i veggen og beveget meg over til sofaen hvor jeg slengte meg ned så lang jeg var. Jeg dyttet det nye pelsteppet godt over meg og bladde igjennom kanalene. Typisk at det aldri var noe bra på TV-en midt på dagen. Etter hvert stoppet jeg ved en reprise av en eller annen teit såpeopera. Egentlig stoppet jeg bare ved den kanalen fordi hovedpersonen var kjekk. Med sitt kullsvarte hår, blåe øyne og over blekte blendene smil. Så han ut som en typisk vanlig mannligmodell. Jeg kjente at tårene begynte å trille ufrivillig nedover skinnene mine og trangen til å gå å snyte meg, men jeg orket ikke. I stedet stirret jeg bare tomt på TV-en til øyelokkene ble så tunge at jeg sovnet med lyden på fullt.

"Hvor ble det av deg i dag da? Hello jeg lette etter deg overalt. Er du syk eller noe?" jeg åpnet øynene og stirret opp på Sarah. "Hvordan kom du deg inn?" Hun så nesten litt flau ut. "Vel døren sto på vidt gap og TV-en på fullt, jeg mente ikke å trenge meg på. Jeg lurte bare på hvordan det gikk med deg." Mumlingen hennes fikk meg med ett til å føle meg mye bedre. "Det gjør ikke noe, du er velkommen her når som helst. " Sarah virket fornøyd med det svaret og dumpet ned ved siden av meg. "Så fint dere har det." Jeg smilte mot henne. "Sulten?" Hun gliste tilbake. "Gjett om." Jeg fisket frem mobilen og bestilte pizza.

Da pizzaen var på bordet kom også Markus hjem, han slengte fra seg bagen og kom inn i stuen. Han smilte bredt til meg og den nye venninnen min. " Den ny innflyttende he?" Han kom bort til Sarah og rakte ut hånden. "Markus." Han smilte sjarmerende til henne mens hun grep den. "Storebroren i huset he? Sarah." Markus så overrasket ut av svare men lo det fort vekk. "Stemmer." Han strakte seg opp igjen og gikk inn på kjøkkenet for å finne seg noe å drikke. "Du sa ingenting om at du hadde en kjekk storebror." Hvisket Sarah til meg." jeg ga henne et skuldertrekk. Hva jenter så i Markus var ikke rart, han var noe for seg selv. "Når får jeg treffe din bror?" Hvisket jeg bare tilbake. Sarah blunket til meg før hun reiste seg. "Vel Markus det var hyggelig å hilse på deg, men meg og Leah må stikke nå." Markus lente seg inntil døren. "Hva? er jeg ikke nok underholdning?" Sarah så over til meg. "Det er ikke meg, det er deg." Sa hun og sukket liksom oppgitt. Markus kom mot henne. "Vel det var fint så lenge det varte. Husk du vet alltid hvor du kan finne meg. " Han blunket til henne før han ga meg et klask på ryggen. "Snx Leah."

Sarah halvveis løp mot heisen. "Koman, da!" Jeg kom småjoggende etter, smatt inn i heisen i det den begynte å lukke seg. "Hva skal vi?" Jeg stirret forventningsfullt mot henne. "Hjem til meg vel, jeg har nettopp leid noen filmer vi kan se. " jeg nikket anerkjennende. "Håper du får møtt broren min og, men han er nesten aldri hjemme du skjønner han er alltid .." Hun stoppet seg selv som om hun hadde sakt noe hun virkelig angret på. "Nei glem det." Jeg begynte å bli virkelig nysgjerrig. "Alltid på hva?" Hun så fort vekk. "Hvilke filmer liker du å se? Skrekk?" Hun byttet tema så jeg bestemte meg for å la saken ligge. "Liker alt." Hun smilte takknemlig mot meg og jeg gjengjeldt smilet.

"Jeg er hjemme" Vi tok forsiktig av oss skoene i gangen før vi gikk inn. "Hello skatt, hello Leah." Moren til Sarah smilte bedårende til oss. Hun var umenneskelig pen akkurat som Sarah. "Er dere sultene, tørst? Skal jeg lage noe til dere?" Hun plantet et kyss på kinnet til datteren sin. "Nei, takk mamma." Hun smilte. "Vel det er bare til å gi beskjed. Hun snudde seg og gikk tilbake til det jeg antok var en stue. "Kom, jeg har rom her borte." Jeg fulgte Sarah til et middels stort rom. Den besto av hvite vegger hvor det hang bilder, fint rammet inn i svarte rammer. Gyllenhvite gardiner, en dobbeltseng med minst fire puter i, skrivebord, sofa og flatskjerm- TV. Jeg stirret rundt i rommet hennes alt var så ryddig og fint. Bøkene plassert alfabetisk og i orden. Sengen pent redd opp. "Wow." Glapp det ut av meg. "Bare slå deg ned, tjommi." Jeg så over til henne. "Tjommi? Hva betyr det?" Hun virket overrasket. "Vet du ikke hva tjommi betyr?" Hun lo og slengte seg ned ved siden av meg. "Tjommi betyr kamerat liksom. "Hun smilte vennlig. "Hei Sarah, har du sett mobilen min?" Storebroren til Sarah kom gående inn i rommet. Jeg møtte de sjokoladebrune øynene. " Hei, Leah sant?" Han smilte til meg. " Em ja" Morten- Leander er altså storebroren til Sarah. "Og du kaller broren min kjekk." Jeg lukket munnen fort igjen, fullt og helt klar over hva jeg nettopp hadde sakt. Jeg kjente at kinnene min ble røde og jeg fortet meg å se opp på Sarah, som tydelig prøvde å skjule latteren sin. "Em takk, tror jeg." Morten virket som om han rødmet litt han også på mine vegner. "Har du sett på badet?" Morten rettet oppmerksomheten sin mot Sarah. "Nei takk" Mumlet han før han ga meg et siste blikk før han gikk. Sara så mot meg. "Sa du nettopp til broren min at han var kjekk?" Jeg prøvde å mane frem en forklaring. "Nei, jo altså. Det bare glapp ut okey." Jeg kjente at jeg begynte å rødme igjen men alt endte med et latteranfall. "Kan ikke du overnatte her?" Jeg hikste og tørket vekk noen lattertårer. "Jo, gjerne."

"Hvor er toalettet?" Etter to flasker Pepsi Max kjente jeg at blæren kalte. "Første dør til venstre." Jeg gikk stille bort over gangen og åpnet døren til venstre jeg gikk inn og lukket døren bak meg, da jeg så opp sto Morten foran meg i bare boxershorts . Jeg stirret fra boxershortsen, til en deilig sixpack og over til to vantro forvirrede øyne. Jeg snudde meg raskt. "Å Gud." Jeg hørte at han begynte å le. "Ikke tenkt på det, jeg er snart ferdig." Han la fra seg tannbørsten og tittet på meg. "Beklager jeg tenkte ikke på at vi hadde gjester." Jeg kjente at jeg nok en gang begynte å rødme. Han tittet nedover seg selv, men virket ikke det minste flau. "Flaks at du bare er bestevenninnen til søsteren min, ellers ville jo dette vært pinlig." Han sjekket tennene en siste gang og forsvant ut døren. "Jeg viste ikke om jeg skulle være fornærmet eller ikke. "Bare og bare" mumlet jeg stille for meg selv, hva skal det liksom bety? Jeg tredet ut av badet. "Hva mener du med bare venninnen?" Morten snudde seg. " Ikke noe spesielt." Han fosvant inn i et rom like bortenfor. Jeg følgte etter ham og steg inn i rommet hans. jeg ble med ett ille til motet. "Hva skal det bety." Sa jeg med en litt svakere tone. Han snudde seg rundt og kom mot meg. "Må alt ha en betydning." Han stoppet opp foran meg. "Vel altså nei, jo det er vanligvis alltid en mening bak ting." Jeg mumlet og var ustødig med ordene. Han bøyde seg sakte fremover mot meg som en panter på jakt og smalt døren igjen bak meg. Jeg rygget bakover og kjente døren presse opp mot ryggen min. Men han kom bare enda næmere. Jeg kjente hjerteslagene banke fort og tung i brystet mitt. Pulsen økte jo tettere vi kom hverandre. "Ikke alt." Hvisket han. Egentlig skjønnte jeg ingenting om hvordan denne samtalen hadde vridd seg til slik den hadde, ikke brydde jeg meg heller. Jeg kjente at han lå hendene sine på sidene mine mens han tok enda et steg nærmere. Jeg kunne kjenne den tunge pusten hans mot kinnet mitt.Han stirret med et bestemt blikk mens han bøyde seg ned mot meg,jeg lukket øynene i refleks. Jeg kjente at han nølte litt før leppene våre sakte streifet hverandres. Jeg kjente hvordan den ene hånden hans strøk meg oppover langs ryggen og den andre fant veien opp mot halsgropen min. Jeg lå begge hendene mine på brystkasten hans mens kysset ble dypere og dypere og mer inntens. Han løftet den ene foten min rundt hoftene sine slik at jeg ble presset enda nærmere han. Jeg åpnet munnen min og tillot tungen hans å få snike seg inn i munnen min. Til slutt løftet han den siste foten min opp som om jeg var vektløs og han presset meg enda hardere inntil veggen. Jeg lå begge amrne rundt nakken hans, dro det gjennom de små krøllene han hadde i nakken "Leah, kommer du snart." Jeg åpnet øynene og stirret på Morten. Begge var tunge i pusten. Faen...