Fornektelse

kapittel 2

(Liams Versjon)

Det er merkelig å tenke på det. Jeg sitter her med alle jentene i min hule hånd men ikke jenta som sitter aleine i klasserommet. Jeg har prøvd å sjarmere henne flere ganger men ingenting ser ut som å virke. Ikke at jeg brydde meg om det, jeg har tross alt et stort utvalg her. Hva er det jeg innbiller meg selvfølgelig bryr jeg meg om at hun ikke liker meg. Hun ser ikke en gang på meg, snakker ikke… ingenting. ”Liam… Liam! Jorden kaller.” Jeg kom tilbake til virkeligheten da Emily slo meg i skulderen. Emily var ikke fullt så pen som bestevenninnen Isabell, men sjarmerende nok. ”Hva?” Hun satte seg tett inntil meg. ”Blir du med ut på fredag?” Hun halvveis hvisket det med et lurt smil om munnen. ”Sikkert.” Jeg løftet på skuldrene for å symbolisere at det ikke var noe viktig for meg.  Emily virket ikke særlig fornøyd med svare og la den ene hånden sin på låret mitt, og dro neglene opp etter det. Jeg reiste meg rolig og lå begge hendene på skuldrene hennes. ”Sikkert Emily!” Jeg løftet hendene mine og gikk ut med de andre guttene.

Petter skøyt fotballen mot meg og jeg dempet den på brystet. Jeg vridde kroppen og skøyt den videre mot noen andre fra samme lag som meg. Vi holdt på tre kvartet til før de fleste gikk tilbake til garderobene for å drikke. ”Hey Petter.” Jeg tok han igjen etter å ha spurtet litt og han snudde seg. ”Ja, ka skjer?” Jeg hevet etter pusten og tittet mot skolebygget. ” Kem er den jenta som alltid sitter inne og skriver i en bok?” Petter begynte å le og lå hånden på skulderen min. ”Leah du bør holde deg unna henne mann. Hun er ikke bra for deg.” Han smilte og begynte å gå bortover mot garderobene igjen.  ”Hvorfor.” Jeg gikk etter han.  ”Markus, alt du trenger å vite. ” Jeg kjente et stikk i brystet da han nevnte navnet til en annen gutt. ”Kjæresten?” Han lo nok en gang da han snudde seg en siste gang. ” Hun er sexy, men steike for en nerd. Hadde hun brukt litt mer tid på utsende i stedet for leksene og ikke minst kvitta seg med de fæle brillene så snakker vi om noe her.” Jeg prøvde å le ubekymret men om det var overbevisende vet jeg ikke.

”Vi snakkes seinere Liam.” Jeg nikket tilbake til Petter og begynte å gå langs veien. ”Markus, her borte.” Jeg skulket bort på Leah som løp rett i armene på en annen fyr. Jeg stoppet opp og stirret på dem. Han klemte henne hardt og lenge. ”Markus! Du kveler meg.” Han lo og åpnet døren for henne, jeg hadde aldri sett denne jenta smile før. Da jeg var sikker på at de hadde kjørt sin vei begynte jeg å gå igjen. ”Faen! Hva er dette for noe!?” Jeg spente til en stein og fortsatte med en frustrasjon i kroppen på vei hjemover.