Jeg våknet av alarmen min 06:30. Helt klart den verste delen med skole! Hvorfor må det starte så tidlig??
Jeg tvang meg selv ut av senga og gikk inn på badet. Jeg gikk inn i dusjen og skrudde den fort på. Det iskalde vannet treffer meg midt i trynet. Jeg gjør det en vanlig 17 år gammel jente gjør på morgningen. Jeg dusjer fort, pusser tennene, børster håret og velger klær. Velge klær er helt klart den vanskeligste delen. Jeg finner tilslutt frem noen svarte tettsittende jeans og en rød crop-top. Jeg tar det på meg og ser på meg selv i speilet. Jeg ser egentlig ganske bra ut.
Jeg la på et lett lag med mascara før jeg gikk ned trappen til mamma og Aksel. Aksel er den overbeskyttende storebroren min. Når jeg sier overbeskyttende mener jeg det. Sist jeg hadde en gutt på besøk sendte Aksel han drepende blikk hele tiden. Han var her kun for skole, men Aksel trodde jeg løy.
«Ha det mamma!» roper jeg til henne.
«Ha en fin første skoledag vennen» sier henne og fortsetter med jobb.
Jeg vet ikke om jeg sa det, men jeg heter Lexie og har nettopp flyttet til byen sammen med mamma og Aksel. Jeg skal nå starte på 2 videregående på ny skole. Selvfølgelig flyttet vi i slutten av sommerferien, så jeg har ikke hatt tid til å bli kjent med noen. Jeg kommer til å være den nye jenta. Yay (føl sarkasmen)
Jeg tar på meg vansa mine, den svarte skinnjakken og småløper ut døra.
•••
Jeg kom til skolen 4 minutter før det ringte inn. Klarer ikke den jævla bussen å være tidsnok?!
Jeg står nå foran den store skolen. Det er et stort hvit bygg med 3 etasjer ser det ut som. Det er langt og bredt. Bygget har en stor dør som skriker åpne meg til meg. Skummelt
Jeg åpner dørene og bråket til alle elevene gjør sånn at jeg ikke kan høre mine egne tanker. Jeg går inn og møter en lang korridor med klasserom på begge sider. Jeg leser på et skilt at rektors kontor er rett frem og opp trappen til høyre. Jeg går gjennom gangen og føler at folk stirrer på meg. Jeg ser meg rundt. Jeg hadde rett. Alle ser på meg som om jeg er den nye jenta...vent, jeg er jo det.
Jeg går gjennom mange gjenger på veien til kontoret. Jentene som tror de eier hele skolen, fotballguttene, nerdene og bare masse randome duoer og trioer. Plutselig blir hele skolen stille. Alle elevene trekker til side sånn at det er ledig for noen å gå i midten.
Jeg kjenner to hender som tar tak i skuldrene mine og drar meg til side. Jeg står nå inntil veggen sammen med alle de andre.
«hvorfor gjorde du det?» spør jeg med en mild stemme sånn at jeg ikke skal høres sur ut. Jenta som dro meg bakover har blondt hår, blå øyne og er omtrent like høy som meg.
«Hysj..bare vær stille og se rett frem. Jeg forklarer etterpå»
Jeg snur meg tilbake og ser mot alle de andre elevene. Man hører noen komme nærmere og nærmere fra utsiden. Plutselig smeller hoveddøra opp, og en gjeng med fire råkjekke gutter kommer gående inn.
Foran kommer en høy gutt med mørkebrunt hår som hopper litt opp og ned imens han går. Det beveger seg ikke på en rar måte. På en eller annen måte er det veldig attraktivt. Han har på seg svarte jeans og en hvit t-skjorte. Fyfaen som den t-skjorten kler han! Man kan se alle magemusklene igjennom den.
Rett bak han kommer det tre andre gutter. Alle er omtrent like høye, men han foran er høyest. Alle har veltrente kropper som man ikke klarer å ta øynene av.
Når de kommer bort til der jeg står får jeg øyekontakt med han som går foran. Han har mørkebrune øyne, og når jeg sier mørkebrun mener jeg ikke brun som sjokolade! Jeg mener brun som våt jord hvis det gir mening. Det er vanskelig å skille pupillene og fargen på øynene. Øynene er ikke sånne som er fulle av kjærlighet og varme. De er kalde og ondskapsfulle. Jesus hva skjer med han.
Han stopper opp rett foran meg, snur seg i min retning og beveger seg sakte mot veggen der jeg står. Jeg rygger unna, men blir stoppet av betongveggen bak meg. Han kommer helt inntil meg og lener seg på den ene armen han har plassert ved siden av hodet mitt
«Jeg har ikke sett deg før. Hvem er nå du?» sier han med en kald og ekkel stemme
«Um..Lexie?» jeg hever et øyenbryn mot han for å vise at jeg ikke skjønner hvorfor han lurte på det.
«Vet du i det hele tatt hvem jeg er småen?»
«Nei? Jeg gjør ikke det» et lite smil kommer frem i munnviken hans og han ler litt.
«Vel. Jeg heter Jaden. Hyggelig å møte deg» sier han og smiler ekkelt. Jeg merker at jeg får frysninger oppover ryggen. Jeg vil ikke være her. Jeg vil gå dit jeg skal.
«Ok» sier jeg, tar opp sekken min og begynner å gå i retningen jeg skal. Hele skolen ser på meg. Blikkene deres sier liksom ifra om at jeg ikke burde ha gjort det der.
Jeg fortsetter bare å gå og håper at det ikke skjer noe. Jeg beveger meg noen meter før en hånd tar tak i sekken min og holder meg igjen.
«Hva i helvete tror du at du gjør småen?» sier Jaden, og jeg kjenner at han stirrer på meg. Jeg snur meg rundt og ser inn i øynene hans igjen.
«Jeg går dit jeg skal?» sier jeg med en selvsikker stemme.
«Jeg ville dempet den tonen hvis jeg var deg»
«Greit! Sorry. Kan du slippe meg nå?»
«Hm...greit» sier han og slipper meg helt.
Jeg snur meg rundt og er på vei til å gå, men blir avbrutt av hendene hans på hoftene mine. Han tar et godt grep, snur meg rundt sånn at jeg har ansiktet mitt mot han sitt. Han trekker meg nærmere han helt til det kun er noen få cm imellom oss. Jeg kjenner lukten av mint-tyggegummi, polo parfyme og...vafler?
«Du må alltid si takk når noen hjelper deg» sier Jaden selvsikkert.
«Og hva hjalp du meg med?» spør jeg irritert og stirrer inn i øynene hans.
«Jeg lot deg gå» sier han og smiler «det er ikke ofte jeg lar folk gå»
«Takk tror jeg» sier jeg og rykker meg ut av grepet hans. «Kan jeg gå nå eller må jeg få tillatelse?»
«Vi ses småen» sier Jaden og for forbi meg. Resten av gjengen blikker meg og følger etter Jaden som små valper. Jeg snur meg rundt og går opp til rektor sitt kontor.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
