Jeg går hjem i kulden alene, og tenker på det William sa. Jaden er tydelig vis skikkelig deppa pga oss to. Jeg bare klarte ikke å være med han der og da. Jeg ville ikke at han skulle flytte. Faen ass
Jeg kommer meg hjem og låser meg inn på rommet mitt. Jeg legger meg under dyna mi og setter på noen sanger. Kan ikke bare alt bli bra?
Jaden's POV:
Jeg ligger på stranda og slapper av i det telefonen min ringer. Jeg løfter den opp og ser at det er Alex som ringer.
«Halla bro, hva skjer» sier jeg og tar en slurk fra drinken min. En servitør kom bort til meg med den, sa jeg så bra ut og gikk. Fordelen med å være attraktiv.
«Hva faen skjer med deg og Lexie?!» sier han frustrert. Vet han hva som har skjedd? Nei, Lexie kan ikke ha fortalt alt til han. Nekter jeg å tro
«Jaden jeg vet alt. Hun fortalte alt i går. Hun var helt ødelagt for faen. Hva skjer med det?!» fuck øhm. Hva gjør jeg nå
«Hva mener du? Jeg har ikke noe med det å gjøre» lyver jeg. Hva tenker jeg med?! Selvfølgelig vet han at jeg lyver. Lexie fortalte han jo alt for faen!
«Jaden din jævel! Du fakka opp, og istedenfor å prøve å fikse det rømmer di til andre siden av Europa. Skjerp deg! Du later som du er så jævlig tøff hele jævla tida, men egentlig er du en stor pyse. Skjerp deg for helvete!» roper han til meg gjennom telefonen før han legger på. Damn
Jeg legger telefonen min ned igjen og kjenner sinnet i meg bygge seg opp. Det som irriterer meg er ikke det han sa. Det som irriterer meg er at han har rett. Alt han sa var rett. Det er min feil. Jeg må finne en måte å fikse opp ass
Lexie's POV:
~5 timer senere~
Jeg orker ikke sitte alene på rommet mitt lenger. Molly er ute med William, så jeg kan ikke være med henne. Jeg har ikke snakka så mye med kaja i det siste. Kanskje jeg skal ringe henne? Vi gjør det
Jeg ringer henne opp, og får svar veldig fort.
«Hei Kaja! Lyst til å snakke?» sier jeg først. Hun puster tungt inn og ut imens jeg snakka.
«Hei Lexie. Sorry, men kan ikke. Veldig hyggelig at du ville snakke da!» sier hun anpustne og veldig høyt. Høres ut som at hun er ute å jogger liksom
«Åja, ok. Hva gjør du?»
«Familie» svarer hun. Mhm? Andpusten? Leker dere sisten eller?
«Åja, ok. Hils dem da!» Mumler jeg til henne. Må prøve å være litt hyggelig
«Det skal jeg gjøre. Ha det»
Hun legger på fort, og etterlater meg litt i sjokk. Det var lett å skjønne at kaja løy, fordi hele familien hennes er på Island. Hun sover over hos en eller annen venn fra naboskolen. Jaja
Jeg reiser meg opp fra senga, slenger på meg en joggebukse og en croppa tank-topp og små jogger ned trappa. På kjøkkenet møter jeg Alex. Han er fult i gang med middag. Tomatsuppe. Naaaaammm
«Lexie, jeg må skakke med deg» sier han og skrur av varmen på stekeplaten. Han flytter kjelen til side og setter seg opp på kjøkkenbenken ved siden av. Skummelt? Ja
«Hva skjer?» sier jeg og setter meg opp på kjøkken-øya ovenfor han. Jeg dingler med beina, noe som lager veldig høy lyd
«Jeg ringte Jaden» sier han etter en stund med kun banking i skapdørene. Jeg stopper helt opp og løfter på hodet. Jeg møter de grønne øynene hans, som lyser en blanding av sorg og lyst? Han nevnte jo at han skulle snakke med han, men jeg trodde ikke det skulle skje så fort.
«Hva sa han?» sier jeg. Han prøver å unngå øynene mine, og ser overalt hvor jeg ikke er. Taket, gulvet, veggene, beina mine, beina sine. Faktisk overalt
«Det kan hende jeg gjorde noe litt dumt» sier han, og møter øynene mine etter en evighet. Hva faen har han gjort. Jeg elsker Alex, men kjenner jeg blir litt frustrert akkurat nå.
I det jeg skal til å åpne munnen min for å si noe ringer det på døra. Jeg stirrer Alex inn i øynene en siste gang, før jeg går mot hoveddøra. Gjennom det merkelige vinduet i døra ser jeg en høy skikkelse. Vinduet er satt sammen av masse glasskår eller noe sånt, så man kan ikke se detaljer, bare skissen.
Jeg åpner døra, og møter et parr med nesten sorte øyne. De fyldige lyserosa leppene som er plassert rett under den perfekte nesa. De kraftige og rufsete bryna matcher håret hans. Han er ganske høy også.
Skikkelsen står der og ser på meg med tårefylte øyne. Øynene mine fyller seg også opp.
Jaden, min Jaden
«Lexie jeg er så lei meg. Etter jeg fakka opp rømte jeg vekk istedenfor å prøve å fikse det. Jeg ødela det eneste som virkelig betydde noe for meg, og det hjemsøker meg hver dag. Jeg klarer ikke å holde meg unna deg. Plis, gi meg enda en sjanse. Jeg vet jeg har bedt om mange, men jeg trenger enda en til. Plis» sier han og tar hendene mine
«Jaden, jeg vil tilgi deg, men du har bedt om så mange sjanser, og du kommer mest sannsynlig til å be om flere. Jeg vet ikke om jeg orker det» sier jeg lavt og ser ned på sokkene mine. De rosa sokkene mine
«jeg vet det, og jeg hater meg selv for å fakke opp så mye. Dette forholdet er ikke lett, og det kommer til å komme hindringer, men uansett hvor vanskelig det er er jeg villig til å sloss for å få det til. Jeg gjør alt for å beholde deg Lexie» sier han og løfter haken min opp, og jeg møter øynene hans igjen. Fyfaen, det der smelta meg helt. Jeg klarer ikke
«Ok» sier jeg, og blir dratt inn i et langt og blødt kyss. De fyldige lyserosa leppene hans passer perfekt i mine, og det er det beste kysset jeg noen gang har hatt. Alle bekymringene mine forsvinner, og jeg finner endelig freden inni meg
~~~
Neste kapittel blir det en del av «the devils tango», så vær forbredt😏
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
