«ok, bare la oss bli ferdige her. Hva skal dere ha?» sier jeg etter en evig lang stillhet. Jeg sitter ovenfor Marcus i en sofa, og stirrer han inn i sjela. Han bare sitter der og gliser ekkelt. Bare tanken på at jeg var bestevenn med den jævelen der før er det sykeste. Det verste er at jeg var like jævlig som han er nå. Jeg var til og med verre
«det er flere ting vi vil» sier han og setter seg litt lenger opp i stolen. Marcus gikk fra å være en arbeidspartner til fiende. jeg klarte jo å endre meg, så da burde det vel være håp for han også? Jeg mener, etter hva han sa virket det jo som om hun klarte å endre han også, men med engang han så meg med henne gikk han tilbake til gamle seg. Jeg skal aldri gå tilbake til sånn jeg var før
«jeg gjør hva som helst Marcus» sier jeg stille og ser ned i bakken. Jeg er faktisk redd for hva han kommer til å svare. Uansett hva det er, kommer det til å være en negativ side. Kanskje flere.
«det er ikke så mye du kan gjøre, mer hva Lexie kan gjøre» sier han og drar hånden sin gjennom det brune håret.
«du kan begynne med å ikke si en dritt til politiet. Vi vet at de har kontaktet dere, så du skal ikke si shit, ok?» sier han og hever bryna for å vise makt. Jeg har lyst til å ødelegge ansiktet hans, men jeg vet at da er det null håp for Lexie
«greit, GREIT! Bare ikke skad lexie, plis. Jeg vet at hun betyr noe for deg også» sier jeg og ser opp i øynene hans. De blir kjapt enda kaldere enn de var fra før. Hvis det er en ting jeg har lært er det å lese folk, og Marcus er så full av kun én type følelser. Hat
«hun betydde hele verden for meg, men ikke nå lenger. Og det er din feil for faen!» sier han og steller seg rett foran meg. Jeg reiser meg opp og ser ned på han. De få cm jeg er høyere enn han hjelper virkelig på selvtilliten nå.
«det er kun en person sin feil, og det er din. Det var du som fakka med følelsene hennes. Det var du som ikke var der for henne da hun gråt seg selv til søvn. Det var du som ikke klarte å være det hun fortjener. Det gjør ikke jeg heller, men jeg er i hvert fall bedre enn deg» sier jeg og presser meg litt nærmere. Jeg ser kaldere på han enn jeg har sett på noen andre før. Jeg skal drepe den karen der engang.
«kjeften din!» roper han i trynet mitt. Akkurat da hørte jeg en dør nede bli slengt opp. William må ha hørt ropinga vår. Jeg ser panikken i øynene til Marcus sprer seg rundt i hele kroppen hans. Han ser på meg en siste gang før han løper til vinduet og hopper ut. Hvor faens dum går det an å bli? Vi er i en fuckings blokk, relativt høyt oppe. Hva tenker han med? Jeg går bort til vinduet og ser ned. Null spor. Ingen stige, ingen død Marcus på bakken, ikke noe blod, ingen ting. Akkurat da smeller døra mi opp og en sint William står i åpningen
«hvor faen er han?! Jeg hørte stemmen hans» sier han og går bort til vinduet mitt og ser ned der jeg så. William ass
«vi må holde kjeft til politiet. Det er den eneste måten de sparer livet hennes på» sier jeg og legger hånda mi på skulderen hans. Han ser brått opp på meg med et forskrekket blikk
«er du fullstendig tilbakestående eller? Vi vet hvem som har tatt henne. Vi stikker dit og henter henne!» sier han og smeller hendene sine sammen. Han tenker ikke så langt den gutten der
«er du dum? For det første, de er jævlig mange. Vi har null sjangs. For det andre, de kommer tilbake. De kommer alltid tilbake. Hvis vi skal forsikte oss at de lar oss være i fred må vi inngå en avtale. Hold kjeft til politiet, så fikser jeg resten»
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
