Ja, jeg er tilbake (Hadde en pause). Slettet en del som jeg ikke likte, så bare sjekk hvor jeg stoppa så dere henger med🤍
Jeg våknet opp tidlig. Og når jeg sier tidlig mener jeg tidlig. 05:30. 20 desember. Nice. Det er torsdag, som betyr at vi igjen har gym, og at i morgen er siste skoledag før ferien. YAY
Jeg prøver først å sove igjen, men det går ikke. Hvorfor ikke bare stå opp, og heller ha bra tid. Jeg reiser meg opp fra senga og inn på badet. Det kalde vannet treffer meg rett i ansiktet, og jeg kjenner frysningene gjennom hele kroppen. Deilig
Jeg småjogger ned trappa og inn på kjøkkenet. Det er fortsatt bekmørkt ute, så man får følelsen av å være oppe midt på natta. Jeg lager meg en toast til frokost, en tacobaguette til lunsj og tar med Alex sin iste fra kjøleskapet :)
•••
I natt kom årets første snø, som betyr at jeg ikke kan kjøre til skolen selv. Bussen var selvfølgelig sen, så jeg kom for sent til skolen. 10 minutter etter at timen startet løp jeg inn i gymsalen med en svart tights, en hvit t-skjorte og en ødelagt hestehale. Fantastisk
«Du er sen Lexie» sier den skumle gymlæreren og går mot meg. Hele klassen stopper opp med det de driver med for å følge med på hva som skjer
«Ja, beklager det var..» Jeg skulle til å forklare at bussen var sen, med håp om at læreren skulle forstå (som han ikke hadde gjort), men ble avbrutt av en stemme bakfra
«Det var min feil, beklager» sier Jaden og steller seg ved siden av meg. Jeg ser opp på han forvirret og møter de brune øynene hans. Han blunker med det ene øyet diskre og ser opp mot læreren igjen
«Jaja. Siden det var Jaden sin feil får ikke du straff for det Lexie...men Jaden derimot» begynner læreren. Jeg blir så lettet der, du aner ikke. Jeg har aldri fått en anmerkning, og rett før jul er ikke det beste tidspunktet
«Du får heller ikke noe siden....ja, siden du er Jaden» sier læreren, smiler ekkelt og går tilbake. What? Jaden bare slapp unna så lett? Hvordan
«Du skylder meg en» sier Jaden og rygger vekk ifra meg.
«Skylder deg? Nei. Du havnet jo ikke i trøbbel en gang!» sier jeg og legger armene i kors
«Nei, fordi læreren er redd for meg» sier Jaden veldig selvsikker, og går bort til cris som står å gliser ekkelt. Han likner litt på en blanding av en gris, nesehorn og gym-læreren. Cris altså
•••
«Ugh, jeg hater gym så høyt» klager Molly imens hun og jeg går tilbake til skolen. Molly er jenta som ikke trenger å trene for å se fantastisk ut. Jeg fniser litt av reaksjonen hennes
«Hva ler du av? Det er sant!» sier hun og stopper opp bestemt. Hun står der i snøen med det sorte skjørtet sitt. Molly har den beste stilen noen sinne. I dag har hun på sorte sko, hvite leggvarmere som går litt over skoene, en hvit strømpebukse, en sort skjørt og en hvit bluse. Hun har i tillegg en sort jakke utenpå, som gjør at hun ser enda bedre ut igjen
«Bare husk. Dette var den siste gym-timen før jul» sier jeg og ser lurt bort på henne. Hun smiler like lurt tilbake, og vi begge ender opp i en latter.
•••
I lunsjen sitter jeg på bord med Molly, kaja, Martin og Marcus. Vanligvis sitter også Jaden og gjengen hans her, men jeg kan ikke se dem noen steder. Kaja er like keen på Jaden som hun var for et halvt år siden. Hun snakker faktisk ikke om noe annet en Jaden. Apropos Kaja og Jaden
«Hvor er Jaden da?» sier Kaja og smiler smått til meg. Typisk. Hun strekker seg oppover og speider utover hele kantina, og ser like skuffa ut hele tiden.
«Kanskje han ikke liker oss mer» sier Martin med sterk sarkasme i stemmen. Tror det er fordi han vet at den eneste grunnen til at Jaden sitter med oss er fordi han er venn med meg
«Hadde ikke overrasket meg» mumler Marcus, tar tak rundt midjen min og trekker meg nærmere han. Jeg sender han et 'seriøst?' blikk. Tror ikke han tok hintet
«Hva faen sa du?! Tenkte meg det!» hører vi en mørk stemme rope fra gangen. Hele kantina snur seg brått og prøver å se ut i gangen. Vi sitter på et bord nedenfor utgangen, så det er umulig for oss å se noe.
«OMG Jaden!!!» roper Camilla med den forferdelige stemmen sin. Ørene mine piper akkurat nå...vent? Jaden? Jeg spretter opp fra benken jeg sitter på og går fort mot døra. Camilla hadde rett, fordi der står Jaden og banker opp en gutt.
Står og står. Gutten ligger på ryggen imens Jaden har et bein på hver side av han, og plasserer slag for slag i ansiktet hans. Fyfaen
«JADEN!» roper jeg og går mot dem. Jeg skal til å kjefte på Jaden, men øynene hans tar oppmerksomheten min. De er iskalde. De har ikke vært så kalde siden etter den festen. Han har ikke vært voldelig siden den festen. Øynene hans glinser i lyset. De er fulle med tårer som ligger og venter på å få renne ned kinnet hans.
«Jaden. Kom deg vekk fra den gutten!» sier jeg strengt uten å bryte øyekontakten. Jaden drar seg fort under det ene øyet og reiser seg opp. Han har blodige knokler og ser helt ødelagt ut. Gutten som nettopp ble banket opp ser enda mer ødelagt ut. Han blør fra nesa, og øyet hans er gigantisk.
Jeg går fort fordi Jaden og hjelper den stakkars gutten opp på beina. Tipper han går i første klasse. Han kommer seg omsider opp på beina og møter øynene mine.
«Takk» kommer det stille ut av munnen hans, før han går vekk. Jeg snur meg tilbake mot jaden, men han har forsvunnet. Han er ingen steder å se.
«Hvor faen gikk Jaden?!» Små roper jeg mot en gutt som så på slosskampen. Han skvetter litt av måten jeg snakker med han på, og peker fort ut. Jeg snur meg mot vinduene i kantina, og kan se han gå over fotballbanen. Jeg løper gjennom kantina og ut en dør jeg ikke viste var der.
«JADEN!» roper jeg mot han imens jeg løper. Han stopper opp, men snur seg ikke. Jeg roer ned tempoet mitt og kommer meg nærmere han. Når jeg omsider står rett bak han tar jeg tak i skuldrene hans og snur han rundt. Det jeg ser er ikke vakkert
Tårer. Masse tårer. Over hele ansiktet hans
«Jaden..? Hva skjer?» sier jeg rolig og strekker hånden min opp mot ansiktet hans for å tørke vekk en tåre. Jeg er ikke mer en Moen millimeter unna, før han tar et godt tak rundt hånden min
«Hold deg unna meg» sier han strengt og slipper hånden min. Han ser meg inn i sjela. Jeg kan se at han har det vondt, men jeg klarer ikke å finne ut hvorfor. Det er det jeg liker minst med Jaden. Han er umulig å lese
«Hva? Nei. Jaden hva skjedde» sier jeg og går litt nærmere han. Han står helt stille og ser stygt på meg. Det er som om jeg ikke kjenner han lenger. Dette er ikke den gutten jeg er bestevenn med. Dette er gutten som stoppet meg i gangen første skoledag. Dette er gutten som hatet meg. Dette er gutten som jeg hatet
«Lexie...jeg kan ikke være venn med deg. Det går ikke» begynner han. Han løsnet litt da han sa det. Litt mer trist en før. Han forandrer seg så mye.
«Hvorfor ikke? Hva skjedde?» sier jeg, og kjenner at tårene mine også begynner å presse. Noe må jo ha skjedd nå etter gym-timen. Alt var jo så bra der. En tåre renner nå ned kinnet mitt. Helvete. Han ser det. Han forvandler seg tilbake til den Jaden jeg ikke liker, og ser stygt på meg igjen
«Fordi du er så jævlig. Bare hold deg unna meg, ok?!» roper han nesten og går videre bortover. Der står jeg da. Alene midt på en hvit fotballbane. To fotspor bak meg, og et foran meg. Hva skjedde nå
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
