Det er fredag ettermiddag og endelig helg. Jeg er ute på en liten joggetur i solsteiken, og utforsker nabolaget. Jeg har ikke sett Jaden siden gymtimen på torsdag. De andre i gjengen har vært på skolen, men ikke Jaden. Det er tydelig at han ikke bryr seg om skole
Jeg jogger oppover veien og kommer tilslutt til et stort hvit hus. Det har store vinduer, en stor trapp som ender ved den store døra. Alt var stort egentlig. Utenfor står det to biler. Det ene er en Volvo xc40, og den andre er en sykliner r34. Skyliner r34 har alltid vært drømmebilen min. De som bor her må være rike.
Jeg er på vei til å snu når jeg hører en kjent stemme
«Stalker du meg småen?»
Man kan ikke ta feil av stemmen. Og ikke minst kallenavnet.
«Hva skjer med at du kaller meg småen egentlig?» sier jeg irritert og snur meg. Jeg får øyekontakt med de mørke øynene til Jaden.
«Du er liten. Trodde det var ganske lett å gjette» sier han og går mot bilen sin.
Jeg må bare bytta tema fort, sånn at han ikke kommer med et dumt spørsmål.
«Heftig bil må jeg si. Har hatt lyst på den en stund» sier jeg og nikker mot bilen.
«Som om du vet noe om biler. Hvilken modell er denne liksom?»
«Skyliner r34? Det er lett. Alle vet det» sier jeg overlegent. Jaden sine øyne blir litt mindre kalde, før han ser rart på meg igjen.
«Jeg er imponert» sier han og lener seg bakover på panseret. Han har på seg svarte bukser som passer perfekt med blåfargen på bilen.
«Uansett, ha deg vekk fra eiendelen min» roper han nesten og snur seg. Han går opp trappen til døra si og stopper opp rett før han går inn. Han snur seg mot meg og vi får øyekontakt. Øynene hans er like kalde nå som de var da jeg møtte han i gangen
«Hva er det du ikke skjønner?! Ha det vekk før jeg tvinger deg» roper han før han tramper inn i huset sitt. Jesus han må roe ned noen hakk.
•••
Kvelden kom fort, og jeg hadde ryddet huset enkelt. Molly og noen av vennene hennes kommer over om 30 min. Jeg er litt stressa merker jeg, men det blir fint å få noen nye venner.
«Ok vennen, brus står i kjøleskapet og pizza i fryseren! Så må dere kose dere!» sier mamma og kysser meg på pannen. Mamma og Aleks skal besøke noen venner av mamma, så de blir borte hele kvelden. Vi har en liten vinkjeller som er stappa med masse forskjellig drikke. Mamma legger ikke merke til at jeg tar noe innimellom...perfekt for i kveld
Aleks kommer trampende ned trappen. Han har på seg en blå olabukse og en mørkeblå skorte.
«Hvis jeg ser så mye som et fotavtrykk på rommet mitt dreper jeg deg» sier han og peker på meg. Aleks er ikke akkurat kjent for å beholde damer. Han er litt som Jaden, bare ikke like voldelig. Ja, han har banket opp noen folk men da hadde han en god grunn! Mye bedre en at noen sier at bilen hans er stygg.
«Jada jada, vi skal ikke gå inn på rommet ditt. Jeg skjønner! Ha dere ut nå» jeg dyttet dem ut av døra og løper opp på rommet mitt.
«Hva skal jeg ha på?» å velge klær er noe av det vanskeligste som finnes. Vanlig klær? Nei for kjedelig. En strandkjole? Nei for mye. Helt innerst i skapet mitt ser jeg noe rødt. Jeg drar det frem og ser at det er den røde tettsittende kjolen min. Den har tynne stropper over skuldrene og stopper midt på låret. Den er perfekt
Jeg børster håret mitt og lar det henge nedover ryggen min. Jeg ser egentlig veldig bra ut! Jeg går ned trappen og inn på kjøkkenet. Jeg setter stolene på plass før jeg skal til å vaske over bordet
«Hvorfor har du pyntet deg?» jeg skvetter av den ukjente stemmen. Ukjent og ukjent, jeg vet hvem det er. Det var bare veldig uventet. Jeg snur meg rundt og ser en mørk skikkelse sitte i sofaen min med noe drikke i hånden.
«Jaden, hva faen gjør du her?!» skriker jeg mot han. Det at han brøyt seg inn i huset mitt kommer jeg ikke helt over.
«Døra sto oppe og jeg så at bilen til morra di ikke var her, så som den gentlemannen jeg er måtte jeg sjekke om noen hadde brutt seg inn» han ser overlegent på meg med et lite smil i munnviken.
«Aha, så siden døra sto oppe midt på sommeren betyr at det at det er innbrudd?»
jeg skal være ærlig. Det at han skulle sjekke om det var tyver her er litt beroligende. Litt som en egen livvakt hvis du skjønner
«Ja. Vær glad for at jeg kom. Hvis ikke hadde den katten ødelagt huset ditt. Og ja, før du spør så var det en katt her inne» nå ler han svakt og ser ned på gulvet.
«Vent, hvordan visste du at jeg bodde her?» Hvis han sier han har fulgt etter meg nå eller søkt opp navnet mitt på gule siden slår jeg han.
«Du la meg til å snap husker du. Man kan se hvor folk er da. Jeg skulle egentlig dra for å møte Max, men stoppet opp da jeg fant ut at du bodde her»
«Da burde du dra for å møte Max da, og ikke sitte her!»
«Max kommer hit han» sier han og gliser stort. Hva faen? Han bare inviterte folk til meg? Nei. Det skjer ikke
«Jaden. Jeg sier det én gang til. Ha deg vekk fra tomten min!» Skriker jeg til han. Han irriterer meg så sykt! Skjønner ikke hvorfor alle jentene er så gale etter han. Ja, han er kjekk men personligheten hans suger
«Nei. Jeg blir enten du liker det eller ikke» han smiler ekkelt til meg
«Er du døv? Hva er det du ikke skjønner?! Ha deg vekk før jeg tvinger deg» han ser irritert på meg. Han skjønte at jeg hermet etter han fra da jeg var hos han
«Greit, men ikke tro jeg gjorde dette for deg. Jeg ville egentlig bare ha en øl» sier han og sender meg et dødelig blikk
«Ha det bra Jaden» sier jeg og smeller døra igjen etter han. Helvete så irriterende
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
