Jaden's POV:
Jeg går hjem på kvelden etter en jævlig bra dag med Lexie. Vi er definitivt bedre som kjærester en kun venner. Vi er jo ikke offisielt kjærester enda, men du skjønner poenget mitt.
Det er beksvart ute, og kaldt. Sikkert -10 grader celsius. Det kommer røyk ut av nesa mi når jeg puster ut, og svir når jeg puster inn. Øreproppene mine dunker av musikken min. Jeg hører på «One Dance» av Drake. Lexie sa jeg skulle høre på den hele veien hjem, så det er tredje gangen nå
«Jaden!» Sier en mørk stemme bakfra. Jeg snur meg rundt og ser William komme oppover bakken jeg går opp. Jeg ser ikke så mye på avstand, men han ser ikke fornøyd ut. Jo nærmere han kommer, jo mer og mer ser jeg han. Det er først når lyset fra en lyktestolpe treffer han, jeg ser skadene i ansiktet hans
«Fyfaen William! Hva har skjedd» sier jeg og går mot han. Han har et stort rødt merke rundt øyet, et kutt ved munnen, blod fra nesa og masse blåmerker.
«Typen til dama di skjedde» sier han. Marcus. Han er nå rett foran meg, og før jeg merker det dytter han meg hardt i skuldrene.
«Det er din feil, din jævel! Hvis du bare hadde klart å holde fingrene av fatet hadde vi aldri vært i denne situasjonen!» roper han mot meg. Jesus, chill.
«Hva mener du med denne situasjonen? det er ikke sikkert at han banka deg pga meg!» Roper jeg tilbake. Jeg har fått tilbake balansen min, og ser William langt inn i sjela
«Hele gjengen ble fuckings banka av Marcus og vennene hans. Alle fra den gangen du var med i før. De skulle egentlig ha deg, men gikk for oss siden du ikke var der du egentlig skulle. Du var heller hjemme og pulte livskiten ut av Lexie, imens vi måtte ta konsekvensene» roper han tilbake. Helvete jeg fakka opp.
«Bli med til meg William. Vi fikser de såra, så snakker vi om hvordan vi løser situasjonen» sier jeg og klapper han på skuldra. Han blikker meg ned en stund, før han begynte å gå mot huset mitt
•••
«FAEN» skriker William i det jeg begynner å rense såret hans. Jeg klarer ikke la være å le. Jeg vet selv hvor jævlig det er å rense åpne sår
«Snart ferdig» sier jeg i det jeg tørker vekk den siste blodflekken. Voila, så god som ny
«Takk ass» sier han, og vi gjør en mini handshake. William er som familie for meg, eller som vi pleier å si det. Brother from another mother
«Så fortell da. Hvordan var Lexie» sier han og slenger seg ned på senga mi, og tar opp PlayStation kontrolleren min. Han er alltid så nyskjerrig
«Bro, hun var noe helt annet. Hun tente meg på en måte ingen andre har tent meg på før. Måten hun strøyk hånden sin opp og nes ryggen min da vi hooka, og lekte med håret mitt etterpå! Også...» sier jeg, men blir avbrutt av døra mi som åpner seg.
«Jaden» sier en trist og lys stemme. Jeg løfter opp hodet mitt, og møter de tårefylte øynene til Tale. Tårene hennes strømmer ned fra øynene hennes, og treffer den rosa enhjørning bamsen hun holder i den ene hånda.
«Hva skjedde?» sier jeg med en myk stemme. Jeg spretter opp fra senga og setter meg ned på huk foran henne. Hun hulker og gir meg en klem. Faen jeg hater å se henne som dette
«Rommet mitt er ødelagt» sier hun og gråter enda mer. Det er sikkert bare teppet hennes som har begynt å bli ødelagt igjen eller noe sånt
«Skal vi gå inn sammen, så jeg kan se?» sier jeg og tørker vekk en tåre fra kinnet hennes. Hun hulker og nikker
«Bare vent her William. Kommer smart» sier jeg til William før jeg tar tak i hånden til Tale, og går mot rommet hennes. Vi går ned trappa og inn en gang. Hun har rom i andre enden av huset, noe jeg er veldig glad for, sånn at hub slipper å bli traumatisert etter noen visse lyder
Vi kommer frem til rommet hennes, og jeg åpner døra forsiktig
«Fyfaen» sier jeg, og lar blikket mitt sveve over det totalt ødelagte rommet til Tale. Dyna og puta har blitt revet opp, så det er fjær over alt, alle lekene hennes er enten delt i to, eller malt over, taklampen ligger knust på bakken og det er rød maling over den ene veggen.
«Vent her ute Tale» sier jeg og går inn i rommet. Hva faen har skjedd. Jeg begynner å gå rundt i rommet og prøve å fonne noe som kan forklare. Jeg ser under teppet, mellom bøkene, under senga og bak bilder. Ingen ting
«Ey William!» roper jeg, og hører skritt komme denne veien med en gang. I det han ser inn i rommet spretter øynene hans opp. Samme reaksjonen som meg jo.
«Hjelp meg å finne noe som kan forklare» sier jeg og fortsetter å lete. Han nikker og begynner å lete han også
«Øhm, Jaden? Tror du vil se dette» sier han og pirker meg på skulderen. Jeg snur meg rundt og ser på han. Han har festet blikket sitt på den røde malingen på veggen. Jeg ser bort dit, og skjønner hva han mener. Noen har skrapt bort litt av malingen, og skrevet noe med det
Jeg går nærmere for å tyde bokstavene bedre.
«P...A....S....S....» begynner jeg, og drar fingrene mine over malingen for å kjenne etter hvor bokstavene er. William står bak meg med armene i kryss, og ser veldig seriøs ut
«D...I....N....E....» fortsetter jeg. Fyfaen, jeg vet hvor dette ender
«K...J....Æ....R....E...» kommer det ut av meg. Jeg fryser til, og snur meg sakte rundt. William er i sjokk. De samme tankene går gjennom oss begge. Skyggesiden. De gikk for fakkings lillesøstera mi. Det er faen meg å gå for langt.
«Tale, du sover med meg resten av uka, ok?» sier jeg og møter blikket til Tale. Hun ser så redd ut stakkar. Hun nikker intenst, og går inn til stua. Fakk det her
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
