Badboy

Kapittel 41

Jeg og William er på vei inn til byen for å shoppe litt. Det er ikke særlig langt dit, men varmen får det til å føles 100 ganger lengere. Fyfaen. Alejandro nektet å låne meg bilen hans, så vi endre opp med å sykle. Men liksom, hvis du hadde vært en 17 år gammel jente i spania, også kommer det to jæblig deilige skandinaviske gutter syklende i shorts og åpen skjorte. Du sier ikke nei takk ass. Jeg tror jeg og William aldri har hatt et sånt forhold som vi har nå før. Det er bare noe med at vi begge har dame nå. Vi snakker om masse forskjellig, og gjør morsome ting sammen som ikke involverer festing og damer. Selvfølgelig, det inneholder VÅRE damer, men ingen andre. Det er sykt ass. Jeg for et år siden hadde ledd seg i hjel hvis du hadde sagt jeg hadde hatt dame!

"for faen da! Er vi snart fremme eller?" roper William og puster tungt ut. Jeg ler en høy latter tråkker for harde livet opp den siste bakken. Selv om vi har god kondis betyr ikke det at vi kan sykle opp en evig lang bakke i 30+ grader. Hvordan kan noen leve i den varmen her?

"der er toppen! Første mann opp" roper jeg og tråkker en fart som ingen har sett før. William ler en utfordrende latter før han også setter opp tempoet. Vi burde faen meg melde oss på tour de france eller hva de sykkel programmet heter. Vi er jævlig gode på det her!

Vi kommer oss endelig over toppen, og suser nedover til byen. Vinden som drar gjennom håret mitt, føles helt fantastisk ut. Livet smiler akkurat nå. Alt er fantastisk. Igjen, hvis du hadde spurt meg for et år siden om jeg noen gang hadde brukt ordet "fantastisk" uironisk hadde jeg fort sagt nei. Jeg har forandra meg helt sykt ass

•••

"ey vi går inn her da" sier William og drar meg inn i en eller annen smykke butikk. Jeg bare nikker og følger etter karen. Det var smykker i alle mulige farger, laget av alle mulige materialer. Det var sykt. Det første som fanget øynene mine var et nydelig halssmykke som hang pent fra en manikeng. Det var laget av sølv, og endte i to små hjerter nederst. Det var nydelig. Perfekt for Lexie. Jeg gikk bort til damen som jobbet i butikken og spurte henne om det

"hello! Can i get that neckless?" sa jeg og pekte mot manekengen. Øynene til damen spratt opp. Hun pekte bort og spurte om et slags bekreftelses nikk eller noe sånt. Jeg nikket til henne og gikk bort til smykket. Rart

"you know that this neckless is 350$ right?" sier hun og låser opp glasskapet smykket er låst bak. Herregud, det er sånn 3500kr. Vel, hva gjør man ikke for kjærligheten. Jeg føler ikke jeg har gitt Lexie nok. Dette viser hvertfall hva jeg føler på en ordentlig måte.

"yes i know" sier jeg og nikker. Damen smiler bredt og går tilbake til kassen sammen med smykket. Jævlig dyrebar ting.

"do you want me to engrave something into the hearts?" sier damen og smiler. Gravere noe ja. Hva kan jeg liksom skrive som blir søtt, men fortsatt dominerende, men ikke alt for klisje? Okok, jeg har en ide

"yes please. Can you do..."

•••

"pizzaen her er jævlig god ass!" sier William imens han spiser mer og mer pizza. Vi sitter på den beste resturanten i byen og spiser oss feite på pizza. Det er helt fantastisk. Det er mørkt ute, masse hyggelige folk rundt oss, god stemning og digg mat. Hva mer kan man be om

"bli med å danse da" sier jeg og reiser meg opp. William trenger ikke tenke flere ganger før han også spratt opp fra stolen sin. Plutselig er vi ute på dansegulvet og slår oss løs. Det kommer flere lettkledde jenter bort til oss, men vi bare danser elegant vekk fra dem. Ærlig, hvem skulle trodd at Jaden Smith hadde vært lojal. Ingen, akkurat. Det er helt fantastisk.

"du, vi skal ikke stikke tilbake til huset ditt da? Det begynner å bli jævelig sent" sier jeg og ser ned på klokka. 01:14. Vi skal hjem i morgen uansett, så best å få seg litt søvn. William sender meg et trist blikk, men vi blir til slutt enige om å dra. Syklene kan Alejandro få æren av å hente en eller annen gang. Ikke faen at vi sykler hjem nå.

Williams POV:

Vi står ved hovedveien og venter på en taxi. Jeg ser bort på bestekompisen min Jaden. Jaden fuckings Smith. Han har endra seg sykt, og samme med meg. Jeg er ærlig klar for å gi opp alt og gifte meg med Molly eller noe sånt shit. Folk sier man ikke vet før det har gått en stund, men jeg har aldri følt det sånn her før ass. Jeg har aldri følt det sånn generelt. Jeg får faktisk sommerfugler når hun er i nærheten, og jeg blir sjalu når hun snakker med andre gutter. Det har aldri skjedd før. Det er noe med henne, noe med Lexie og noe med Jaden. Vi har alle blitt så sykt mye bedre mennesker

"ja hallo?" sier Jaden. Jeg ser bort på han og ser han snakker i telefonen. Jaja. Jeg åpner telefonen min og ser at jeg har 13 svarte anrop fra Molly. Fakk. Jeg ringer henne opp igjen. Null svar. Jeg begynner å stresse som et helvete. Hva om noe har skjedd med henne? Det kan også være at jeg måtte huske å kjøpe noe godteri til henne de kun har i spania, men man vet aldri

"ey, hva skjer med molly? Sier jeg og snur meg rundt mot Jaden. Han står der helt tom. Når jeg sier tom mener jeg tom. Han ser opp mot stjernene, og det er først når en bil passerer jeg kan se at han gråter som et helvete

"yo hva skjer?" sier jeg og steller meg rett foran han. Null svar. Han er helt borte. Jeg tar tak i han og rister han. Etter noen sekunder snur han hodet sitt ned mot mitt og stirrer meg ned i sjela. Det er det mest triste blikket jeg noen gang har sett. Tårene hans renner, og han ser helt ødelagt ut

"Lexie er borte. Vi må hjem til Norge, NÅ"