Badboy

Kapittel 43

«Jaden. Jaden Smith, kjæresten» sier jeg og slipper taket. Han ser meg opp og ned før han nikker for seg selv. Hva faen skal det bety? Sjekka han nettopp om jeg så bra nok ut? Selvfølgelig gjør jeg det, men hallo! Hva faen

«Nå har det seg sånn at Lexie Hollister er meldt savnet. Jaden, når så du henne sist?» sier han ene politimannen og ser på meg med en notatblokk i hånda. Han har tykke bryn og litt stor. For å si det sånn, jeg hadde tatt han der lett. En jente på 5 kunne sikkert løpt vekk fra han karen der

«det var sist jeg var på skolen. Jeg og Lexie kyssa litt på det ene bøttekottet rett før siste time, så gikk exen hennes inn på oss, noe som ikke var så populært. Etter det gikk Lexie inn i timen igjen mens jeg dro hjem» sier jeg og smiler til meg selv med tanke på minnet. Det var da jeg spurte om hun ville flytte inn med meg. Tenk det'a. vi skulle flytte sammen. Hvis skyggsiden ødela det, skal de faen meg svi for det.

«da var det du og Molly som så henne sist. Molly fortalte oss at hun dro hjem midt i timen, og etter det har ingen sett henne. Vi vil tro noe skjedde på veien hjem fra skolen» sier politimannen. Jeg ser bort på molly imens hun tørker tårene sine. Hva kan ha skjedd etter det liksom.

«noe må ha skjedd med jenta mi. Hun pleier ikke bare å forsvinne som dette. Hun hadde enten kommet hjem, dratt til jaden eller dratt til Molly. Noen må ha tatt henne!» roper Jasmin og veiver med hendene. Hun har et poeng. Hvor skulle hun liksom ha dratt

«hva hvis hun har en annen kjæreste» sier selveste Morten Hollister ut av ingenting. Hvem faen tror han at han er

«unnskyld meg?» sier jeg og tar et skritt frem. Han hever på bryne og slipper ut en kort latter. For en kødd

«nei jeg bare sier det. Hva hvis hun gikk lei av Jaden her og dro til en annen flamme?» sier han og ser seg rundt. Jasmin himler med øynene, samtidig som Alex, William og Molly sender han det styggeste blikket noensinne.

«ok, men hvem er du til å snakke? Du dro legit vekk for sånn 10 år siden, har hatt null kontakt med den familien her generelt og med en gang Lexie blir borte kommer du tilbake. Hva faen er greia med det? Du bryr deg legit null om dem familien her, så hvorfor er du her egentlig? Åja, jo! Du kommer jo sikkert på tv, og blir kjent som faren til jenta som forsvant. Det er så jævlig fakka, og hvis du tror...» sier jeg før jeg blir trukket bakover av politiet.

«jeg tror han har skjønt poenget ditt» sier politimannen ved siden av meg og ser bort på Morten. Han ser bare forskrekket på meg. Alex begynner å le fra sofaen. Han ser bort på meg og blunker til meg. Jeg hever på skuldrene og smiler til han. Han var enig i hva jeg sa.

«det jeg tror vi gjør er at dere drar hjem til dere selv og får dere litt søvn. Ikke vær alene og pass på hverandre, ok?» sier politimannen som spurte meg om de greiene i stad. Jeg nikker og ser at de andre begynner å reise seg fra sofaene. Jeg går ut i gangen og begynner å ta på meg skoa.

«Molly, du blir med meg og William til meg. Har nok av plass og mat» sier jeg og sender henne et strengt blikk. Hun nikker og lener seg på William. Stakkars sjel. Jeg sier ha det til Jasmin og Alex og setter meg bak rattet i bilen. William sitter bak sammen med Molly. Det her var ikke hvordan jeg så for meg helgen

•••

Vi kommer frem til bygget leiligheten min er i. vi tar heisen til riktig etasje og låser oss inn.

«dere kan ta gjesterommet til høyre der borte» sier jeg og peker bort på en dobbel dør. William nikker og går mot døra. Molly blir stående litt seende på meg, før hun kom bort til meg og ga meg en klem. Jeg klemmer henne tilbake og kjenner tårene presser på. Jeg har aldri grått så mye før som jeg gjør nå. Molly slipper taket og går bort til William og går inn på rommet. Jeg låser hoveddøra og går opp mot rommet mitt. Det er helt mørkt der inne. Jeg har aldri likt mørket. Liten fun fact om meg selv, jeg er mørkeredd. Jeg er bare veldig god på å gjemme det.

Jeg strekker meg til lysbryteren og en mann i den ene stolen min kommer til syne. Jeg skvetter som et helvete, men frykten blir fort om til sinne når jeg kjenner igjen det brune håret.

«Marcus, hva i helvete gjør du her» sier jeg og tar et skritt inn i rommet. Han lener hodet sitt oppover og møter blikket mitt.

«jeg hørte om det med Lexie. Triste greier» sier han og smiler på en ondskapsfull måte. Fyfaen. Jeg er legit så nærme på å ødelegge det stygge fjeset hans.

«Marcus, hva faen har du gjort?!» sier jeg og lukker døra bak meg. For en kødd. Han strekker litt på nakken og knekker fingrene hans. Jeg ser at han er ubevæpnet, noe som gjør at jeg føler jeg har litt mer kontroll over han enn hva jeg egentlig har.

«alt dette her er egentlig din feil Jaden, du vet det? Alt var fint før du ikke klarte å holde fingrene av fatet. Jeg ble sent for å fjerne henne helt siden du fortalte litt for mye til henne, men som den jenta hun er klarte hun selvfølgelig å få meg til å falle for henne. Jeg overbeviste våre kollegaer om å la henne være, noe som de sa var greit, men da jeg så dere to sammen ga jeg opp. Så du kan faktisk kun skylde på deg selv» sier han og ler. Fyfaen

«Marcus..ha deg ut av huset mitt. NÅ» sier jeg og peker på døra. Han ler av meg og setter seg litt mer behagelig i stolen.

«ikke enda Jaden. Nå skal vi sakke litt, og inngå noen avtaler. Med mindre du vil miste henne for godt ville jeg latt meg bli.