Kapittel 12

305 8 0
                                    

Jeg drar den ene hånden min gjennom det mørkebrune håret hans. Det et like rotete som alltid. Han har den ene hånden sin rundt midjen min, og den andre på kinnet mitt. Kyssingen går fort over til klining. Fyfaen han er god til å kysse! Han tar meg under rumpa mi og løfter meg opp. Som en vane tar jeg beina mine rundt han. Jeg pleide å gjøre det med....faen hva gjør jeg??

Jeg river meg fort løs fra kysset og går litt bakover. Hjertet mitt slår så jævlig fort. Vet ikke om det er fordi jeg nettopp kysset Jaden, eller jeg fikk et anfall.

Jeg står å ser han inn i øynene og puster tungt og fort. Han ser tilbake inn i mine med et blikk som sier hvafaen? Hvorfor gikk du? Plutselig svikter beina mine og jeg faller sammen. Jeg sitter på gulvet og skjelver, får så vidt puste og holder på å gråte. Du lurer kanskje på hva som skjer? Som sagt har jeg et anfall. Angstanfall. Hvorfor lurer du kanskje på? Vel, det kan du få lov til å lure på

Jaden skjønner fort at jeg har det helt jævlig så han setter seg fort ned ved siden av meg og holder hendene sine rundt meg. Jeg lener meg mot brystet hans og kjenner at t-skjorten hans blir våt av tårene mine. Fakk

«Lexie, pust rolig nå. Sammen med meg. Inn....ut...inn...ut...» sier han rolig. Jeg gjør som han sier og pulsen min går automatisk ned. Etter noen minutter med pusteøvelser er pulsen min helt normal

«Takk» klarer jeg å presse frem. Jeg skjelver fortsatt litt. Jaden holder meg like hardt inntil seg

«Tale har hatt angstanfall noen ganger, så jeg vet hva man skal gjøre for å berolige noen» sier Jaden og stryker den ene hånden sin gjennom håret mitt

«Hva skjedde egentlig? Hva utløste anfallet?» sier Jaden og jeg kan kjenne at han ser på meg.

«Jeg...» er alt jeg klarer å få frem. Det gjør så vondt. Jeg er ødelagt. Helt ødelagt

«Hva da? Du vet du kan fortelle me...» er alt Jaden rekker å si før jeg avbryter han

«JADEN DU SKJØNNER IKKE! JEG KAN IKKE KYSSE DEG! DET GÅR IKKE ETTER...» roper jeg. Nå gråter jeg igjen. Jaden sitter som et sjokk ved siden av meg

«Jeg er ikke bra nok? Jeg bruker deg kun for et ligg? Jeg kommer bare til å knuse deg?» sier Jaden irritert. Faen jeg ville ikke at han skulle bli sur

«Vel gjett hva! DU ER DEN FØRSTE JEG FAKTISK VIL HA KUN FOR DEG!» roper han i fjeset mitt og jeg kan se frustrasjonen hans bygge seg opp. Han reiser seg opp og går frem og tilbake på stuegulvet og drar hendene gjennom håret sitt

«Jeg reddet deg...JEG REDDET DEG FRA Å BLI FAKKINGS SEKSUELT TRAKASERT OG DETTE ER HVORDAN DU BETALER TILBAKE!» roper han så høyt at håret mitt nesten beveger på seg. Jeg sitter på gulvet i sjokk etter all den informasjonen han nettopp fortalte meg meg

«Hvorfor kan du ikke bare elske meg?!» sier han litt mer rolig. Jeg skjenner at grensa mi går her. Jeg klarer ikke å holde det inne lenger

«Hvorfor? VIL DU VITE HVORFOR?!» roper jeg tilbake og reiser meg opp. Jeg steller meg slik at det maks er 50cm mellom oss

«Husker du da vi var å så på stjernene og jeg svarte at sist jeg kysset noen var for 5 måneder siden? Vel det var exen min Kyle» sier jeg irritert og nesten spytter ordene opp i ansiktet hans

«Ex? Hva er problemet med meg da?» sier Jaden tilbake. Han har roet seg litt ned nå

«Jeg er ikke ferdig. Han ble drept...DREPT PÅ GRUNN AV NOE JEG GJORDE SÅ IKKE FAEN SI AT DETTE ER MIN FEIL!!» Roper jeg tilbake. Han ser sjokka ut. Veldig sjokka ut

«Hva skjedde?» Sier han og ser på meg. Øynene hans er varme igjen

«Det har du faen ikke noe med. Nå få deg ut av huset mitt» sier jeg lavt og peker på døra

«Nei, jeg går ikke før..» sier Jaden lavt og tar hendene sine på skuldrene mine

«FYFAEN BARE GÅ!!» sier jeg og dytter vekk hendene hans

«Greit» svarer Jaden irritert. Øynene hans er iskalde. Så kalde at jeg får frysninger

Jaden går mot døra men stopper opp i dørkarmen. Han snur seg mot meg og ser på meg med de ondskapsfulle øynene sine

«Bare så du vet det så mente jeg ikke hva jeg sa. Jeg skulle bare bruke deg for et ligg sånn som jeg gjør med alle andre» sier han før han forsvinner ut døra. Fyfaen det gjorde vondt. Jeg løper opp trappen og slenger meg ned på senga mi. Fyfaen hva har jeg gjort?

Jeg gråter lenge imens jeg tenker over alt. Vi flyttet hit for en ny start. Det har gått 1 uke og noen vet allerede halve historien. Hva faen gjør jeg nå?

Telefonen min lyser opp og jeg ser navnet til Marcus over hele skjermen

«Hallo?» sier jeg med en ødelagt stemme. Jeg føler virkelig ikke for å snakke med noen nå

«Hei...jeg så at du dro tidlig. Går det bra?» spurte han og man kunne høre at han var litt redd.

«Kunne vært bedre» sier jeg og tørker bort en tåre. Hvis bare noen i denne helvetes byen kunne like meg for meg...vent

«Du vet du kan snakke med meg om ting ikke sant? Jeg er her for deg» sier Marcus. Jeg kom nå på kysset han ga meg. Han syntes jeg var den peneste av alle jentene på den festen. Kanskje Marcus er løsningen min

«kan jeg komme over? Trenger deg» mumlende. Den siste delen var litt mer for at han skulle si ja

«Ja selvfølgelig! Bare kom» sa han og jeg hørte han var gira.

Kanskje Marcus er løsningen min?

BadboyNơi câu chuyện tồn tại. Hãy khám phá bây giờ