Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)

|2

Jeg våknet noen timer senere av at Joe ristet i meg ."Du må våkne vi er snart fremme!" sa han og ristet meg hardt. "jaja" sa jeg og åpnet øynene mine og så ut av vinduet mitt. Jeg kunne se hus, hus man ikke kunne fått sett i Norge. Og plutselig fikk jeg håp om at det kom til å bli bra her. Vent! husker dere når jeg tegnet på Joe? Jeg hadde skrevet Linda på pannen hans med masse hjertet rundt. Dette kom til å bli så bra! Jeg så at Linda skulle være den som skulle si hade til oss. Jeg ble helt rød i ansiktet av å prøve å holde latteren inne. Joe så rart på meg men jeg så bare bort. Nå flyet hadde stoppet helt tok vi håndbagasjen og gikk mot utganger, jeg ble så spent. "Hade jeg håper at de.." lenger kom hun ikke før hun brast ut i latter. Joe så rart på henne. "Går det bra?" spurte han. Før han fikk sagt det brast jeg også ut i latter. Jeg holdt på å falle oppå en av de andre passasjerene men klart å holde meg stabil. Uff, Joe gikk fornærmet ut av flyet, jeg håper han ikke blir sur for når han får vite at jeg pranket han kom han til å drepe meg. Jeg smilte fortsatt da Joe snudde seg. "Vet du hva det var for noe med hun? Og hvorfor stirrer alle sammen på meg?" hvisket han. Jeg pekte på ett speil bak han og med en gang han snudde seg så løp jeg fort til der vi skulle hente bagasjen vår. "LEEAAA" Hørte jeg en stemme rope. Haha Joe løp etter meg. "Dette skal du faen meg angre på!" ropte han og løftet meg opp før vi lo sammen.

Men selv om vi lo sammen så viste jeg at han kom til å ta hevn men jeg skulle være forberedt. Da vi fikk hentet bagasjen så begynte vi å se på kartet vi hadde fått. "Vi må vel finne en Taxi som kan finne huset vårt eller leiligheten vår" sa Joe og sukket. Vi gikk ut av flyplassen og akkurat som i Norge sto det mange taxier på rad om å få kjøre folk. Vi satte oss inn i en taxi og fortalte han hvor i skulle. Etter en halvtime så stoppet han, han stoppet utenfor ett svært hus som var så stort at jeg hadd trodd kongen bodde her. "Jeg tror du har kjørt feil?" sa jeg til sjåføren usikker. "Jeg kjører aldri feil, det blir 120 dollar" sa han og rakte meg hånda. Jeg ga han pengene og vi begynte og gå mot huset, Joe hadde nøklene. Nå ventet vi bare spent på om nøklene passet. Joe snurret rundt nøkkelen. "klikk" lagte den, jeg smilte stort. Så dette var faktisk huset vårt. (bilde)

xxxx

Ny del i kveld