Du må vite at dette er for deres eget beste" sier mamma mens noen tårer triller langsomt nedover skinnene hennes.
"Hvorfor?" Gråter jeg mens jeg holder mammas kropp nærme meg.
"Det er noe jeg ikke kan si, ikke ennå, men jeg lover du skal få vite det" sukker mamma og slipper meg. Hun ser meg dypt inn i øyene, de er fine. "Men husk dette, vi møtes igjen" sier hun mens hun tørker tårene.
Pappa kom mot meg, jeg hadde aldri sett han gråte men nå kunne jeg skimte noe glitrende i øynene hans.
"Pappa ikke gråt" sa jeg og prøvde å holde meg sterk.
Han ga meg ett skjevt smil. "Pass godt på hverandre" sa han og kysset meg på skinnet "elsker dere" sa han og så på oss.
Jeg så opp på Joe broren min, han hadde tårer i øynene men han gråt ikke. Han var Trossalt 20 år gammel. Pappa ga oss veibeskrivelsen på hvor leiligheten vår var og hvor skolen lå. Vi klemte en siste gang før vi gikk mot gaten* vår. Vi ga billettene våre og passene våre før vi snudde oss en siste gang. Jeg savnet dem allerede, hvilken unge ville ikke savne foreldrene sine når man skulle dra fra dem, vi viste ikke hvor lenge engang, Joe tok hånden sin rundt meg.
"Dette skal går bra" sa han Og holdt hard rundt meg, jeg følte meg mye bedre.
Gaten*
Hvor liksom du skal vise billetten og gå ombord der man sitter å vente til de tar imot billettene.
KAMU SEDANG MEMBACA
Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)
Fiksi PenggemarVerden til Lea Thayer perfekt, helt til hun må flytte, fra alle vennene og kjæresten, hvor hun skal flytte? Fra Norge til England alene med broren Joe Thayer. Ny skole, nye venner er ikke noe hun ser fram til. Men foreldrene er fast bestemt på det s...
