Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)

|20

Skolen var som vanlig, folk som hilste, folk som lo, folk som smilte. Jeg hadde ikke smilt ennå etter hva jeg fikk høre om Jason.

Idag så hadde jeg fått ett glimt av Jason i gangene men jeg hadde ungått han.
Og jeg hadde greid det en stund før.

"LEA" ropte en stemme som braste gjennom alle gangene på skolen. Det var Jason som hadde ropt. Og denne gangen kunne jeg ikke stikke av for alle så på meg og han også.

Han gikk mot meg med faste skritt og så meg inn i øynene. Med ett så husket jeg de svarte kalde øynene. Men disse hadde litt brunt i seg og var litt varmere.

"Hvorfor har du ignorert meg" spurte han og sto rett foran min.

"Jeg gjorde ikke det" svarte jeg uskyldig.

Han mot meg og plutselig fikk han et trist blikk.

"Hva er det?" Spurte jeg og tok hånda min på skinnet hans.

"Du vet" freste han og dyttet bort hånda mi.

"Vet hva?" Ok jeg viste hva han mente men jeg ville ikke si det.

"IKKE LEK DUM" brølte han. "Faen faen" så han og gikk fram og tilbake.

FLASHBACK
"Ikke lyv" snerret han.

"Jeg lyver ikke" sa jeg mer bestemt og turte å møte blikket hans. Det var fortsatt ikke kaldt men de var ikke glade heller.

"Jo jeg vet du gjør"

"Nei"

"Jo"

"NEI!" Sa jeg mer bestemt enn jeg mente. Han så faktisk litt fornærmet ut.

FLASHBACK OVER

"Hvor mye vet du" sa han og stoppet opp. Jeg bare så på han.

"Alt Jason, kidnappingen, slaget, truingen, skaden! Alt Jason, alt er din feil" ropte jeg og slang skapdøra igjen.

Jeg gikk med faste skritt mot klasserommet og kjente alle som stirret på meg, men akkurat nå så brydde jeg meg svært lite.

Jeg satte meg ned bakers i klasserommet igjen, dessverre måtte Jason sitte ved siden av meg, selvfølgelig hadde vi den drittinnleverinen sammen, faen livet mitt var dritt.

Jeg klarer ikke mer.

•-•

Drit kort del jeg vet med jeg er syk, veldig syk. Mat forgifting eln. Jaja men jeg skal begynne på ny del.