Jeg reiste meg opp igjen, alle stirret på meg det var ikke en levende sjel her som ikke hadde øynene sine på meg.
Jeg kremtet " kan noen kanskje hente en helsesøster" ingen rørte på seg. "liksom hvis ingen gjør det så blør han i hjel" sa jeg igjen, fortsatt ingen bevegde på seg. "liksom dø sånn flyr opp til himmelen" sa jeg igjen. En gutt hadde begynt å løpe opp og inn i bygget sammen med 3 andre. " Ok dere andre burde gå for han trenger masse luft og plass" ropte jeg og veivet med armene.
De begynte sakte men sikkert å rygge bakover. Knapt 5 minutter senere kom det ut 6 personer 4 sykesøstere og 2 lærere de skikket litt på han før de ringte 911. Ambulansen kom noen minutter senere og brukte bare noen sekunder før de fikk han over på helsebåren.
"Noen her som er villige til å bli med?" Spurte han ene mannen. Jeg rakk opp hånda, han nikket og ba meg sette meg inn. Ambulansen gikk veldig ført og det tok ikke lang tid før vi var fremme ved sykehuset, de hastet han inn og inn i et rom jeg ikke fikk vært med inn i.
"Så jeg må spørre deg noen spørsmål" sa en lege med papirer å hånda. Jeg nikket og han satte seg ned ved siden av meg.
"Så først hva var det som skjedde" spurte han.
"Jo eh, det er en gutt i klassen som er ganske voldelig og sånn og jeg var ikke der akkurat når det begynte så jeg vet ikke helt hvordan det skjedde eller startet, men jeg fikk stoppet det så fort jeg kunne så fikk hjelp fra lærere og sånn" svarte jeg hen.
"Ok det var bra!" Sa han og så gjennom lista hans, sikkert over spørsmål."da svarte du på alle spørsmålene jeg hadde" sa han og lo. "velvel jeg får gå inn og så hvordan det går" jeg smilte til han og han gikk inn igjen.
•-•
Kort del jeg vet men klokka er 00.37 så er litt trøtt, uansett ny del imorgen eller sikkert flere imorgen, takk for kommentarer hvis jeg får <3
YOU ARE READING
Jason Mccann, Too much to handle (FERDIG)
FanfictionVerden til Lea Thayer perfekt, helt til hun må flytte, fra alle vennene og kjæresten, hvor hun skal flytte? Fra Norge til England alene med broren Joe Thayer. Ny skole, nye venner er ikke noe hun ser fram til. Men foreldrene er fast bestemt på det s...