New Home Not Alone

Kapittel 7 - Venner igjen?

Taylor's *POV*

Jeg drakk det siste som var igjen i glasset mitt. Det var ikke akkurat noe vits å sitte her og se på at Matt er lykkelig og jeg er knust. Jeg sukket og hadde tenkt til å gå ut når jeg støtet på Marshall og Jessica.

"Hvor er Matty?" Spurte hun hysterisk og sint. Jeg bare pekte opp trappene når Marshall tok et grep om overarmen min.

"Med hvem?" Han hørtes skuffet ut. Jeg trakk pusten for å ikke gråte.

"Jen" mumlet jeg. Da reagerte Jessica også. Hun så først sur ut, så flyg forbannet, så skuffet og så trist.

"Går det bra med deg?" Spurte hun og trakk meg nærmere seg. Jeg smilte, men smilet nådde aldri øynene mine.

"Har det alltid bra jeg" mumlet jeg og så i bakken. Hun sukket og hvisket noe til Marshall. Han nikket og gikk rett inn i folkemengden.

"Vi går ut å prater om dette, er du full?" Spurte hun. Jeg kjente etter. Var jeg full? Nei, ikke brisen engang. Jeg ristet på hodet.

"Bra" sa hun og tok meg i hånden og leide meg ut av baren. Hun stoppet ikke da vi kom ut, men fortsatte og leie meg bort til en benk hvor hun satte seg og dro meg på fanget sitt. Jeg krøp inntil brystet hennes som jeg var en baby. Vanligvis ville jeg bare revet meg ut av grepet hennes, men Jessica utstrålte en varme og godhet. Matt var heldig som hadde en sånn god mamma.

"Du liker han gjør du ikke?" Spurte hun. Hadde det ikke for at hun var sånn hun var, hadde jeg ikke svart, men hun er så god. Jeg nikket. Hun nikket og strøk meg over håret mitt.

"Du veldig pent hår Taylor" mumlet hun. Jessica ikke liker at jeg har følelser for Matt. Jeg smilte og nikket. Aldri har jeg likt komplimanger, ikke at jeg har fått så mange før.

"Moren din er ikke hjemme, er hun vel?" Spurte hun og sluttet å stryke meg over håret. Jeg ristet på hodet.

"Hvor er hun?" Spurte hun. Jeg sukket.

"Tyskland" mumlet jeg. Jessica gispet.

"Lar hun en sekstenårsgammel jente være alene hjemme" hun reiste seg å pekte mot veien. "Der kommer gutta" hun så på meg som hadde falt ned på bakken når hun reiste seg. "Unnskyld" mumlet hun og rakte meg hånden. Jeg smilte til henne.

Med engang Marshall og Matt hadde kommet til oss, ga hun Marshall et kyss på munnen og så strengt på Matt. Jeg så ned i bakken.

"Vi tar dette hjemme" sa hun. Plutselig så jeg et par Nike sko forran meg, jeg så opp og møtte Marshall's blikk.

"Du bor alene?" Spurte Marshall og la hånden på skulderen min. Jeg bare nikket. Han så bort på Jessica som nikket.

"Du kan bo hos oss til moren din kommer hjem" sa han og lot armen sin falle. Jeg så fort på Matt som så i bakken.

"Hun kommer nok snart hjem, dere trenger ikke" sa jeg. Da jeg sa dette reagerte Matt.

"Jo faen! Du får faen ikke lov å sitte hjemme å planlegge dritt uten meg" sa han og smilte. Jeg ristet på hodet og holdt tårene inni meg.

"Jeg faen meg lei av dritt, jeg er faen meg lei av å være dritt!" Ropte jeg. Akkurat i det jeg skulle gå tok han hodet mitt i hendene sidene og lente pannen sin mot min.

"Unnskyld, virkelig unnskyld. Jeg er glad i deg Taylor og jeg liker ikke at vi er uvenner" sa han og la armene rundt meg i en klem. Jeg bare sank inn mot brystet hans.

"Venner" mumlet jeg mot brystet hans. Han tok strammere rundt meg.

"Jeg lå ikke med Jen, pappa avbrøs oss" mumlet han. Jeg bare lo og trakk meg ut avv klemmen. Utrykket hans så, nei han kunne ikke se såret ut.

"Ikke for å avbryte dere eller noe, men vi begynner å bli slitne, skal dere være med å kjøre hjem, eller skal dere gå?" Spurte Jessica. Matt humret.

"Blir du meg hjem?" Spurte han og tok handen min. Det startet ilinger i hele kroppen min. Blodet strømmet og jeg klarte ikke tenke klart. Jeg nikket.

-_-_-_-_-

Da jeg kom inn fikk jeg sjokk. Så fint kommer det ikke til å bli hos oss noen gang. Fine hvite vegger og nye møbler.

"Kom så skal jeg vise deg det nye rommet ditt" sa Matt, tok hånden min og begynte å gå opp trappene.

"Ikke dere to på ditt rom!" Ropte Jessica. Jeg kunne høre at foreldrene hans lo, jeg tror Hailie og Angel også lo der nede.

"Blæ" sa han tilbake og løp opp resten av trappene og inn i et rom. Hvordan klarer han å vite hva alle dørene er til?

Da vi hadde kommet inn, sparket han igjen døra. Uten noe forvarsel løftet han meg opp og kastet meg på senga hans. Rommet var rotete, veldig rotete.

"Du har rotete rom"mumlet jeg og ga plass til han. Han lo og la seg ned vedsiden av meg.

"Du har sikkert like rotete rom" mumlet han og kom nærmere meg. Hjertet mitt banket og ilingene var tilbake.

"Jeg har ikke noe å rote med" sa jeg ærlig. Han la seg over meg.

"Rot med meg da" mumlet han og lente seg nærmere meg. Pusten hans kilte meg i fjeset. Jeg dyttet han av meg. Igjen så jeg uttrykket han, men jeg tror ikke det var såret, det ksn ikke være såret.

"Kom igjen da" lo han, men smilet nådde aldri øynene hans. Han er full, definitivt. Kun det forklarer den merkelige oppførselen hans nå.

"God natt Matty" mumlet jeg.

Han sukket.

"God natt Caine" mumlet han.