Kapittel 16 - Kidnappet?

43 3 0
                                    

Taylor's *POV*

Jeg gikk sist ut av timen. Selvfølgelig skjønte jeg at Matt ikke skulle komme tilbake, men han kunne vel vist meg hvor de forskjellige klassene var.

Jeg sukket og begynte å gå bortover gangene til neste time. Klasserom 306. Raskt tok jeg en titt på døra som var vesidenav meg, 234. Gikk jeg i det heletatt riktig vei?

Plutselig ble jeg dratt bakover og inn en dør. Jeg hadde tenkt til å skrike, men personen holdt meg for munn. Lyset ble slått på og jeg så rett inn i de blå øynene til Matt. Jeg himlet med øynene.

"Hva var det for?" Spurte jeg og la armene mine rundt nakken hans. Matt dro meg nærmere og begynte å vugge frem og tilbake.

"Får jeg faen ikke lov til å kidnappe bitchen min engang?" Spurte han lekent og tok et godt tak i rumpa mi. Jeg lo.

"Er det ikke meningen at du skal være snill mot meg, kanskje jeg gir deg det du vil ha" mumlet jeg. Han dyttet meg inn mot veggen.

"Jeg skal behandle deg som en prinsesse, men knulle deg som en hore" hvisket han i øret mitt. Ikke aner jeg hvorfor, men det pirret meg. Jeg lente meg fremover og kysset han hard. Det virket som han ble sjokkert over det plutselige kysset, for det tok et par sekunder før han svarte.

Han stoppet brått.

"Hva er det?" Mumlet jeg. Han smilte dirty til meg.

"Fotsetter du sånn, får du jobb" sa han og presset meg nærmere veggen. Jeg smilte og tok tak i haken hans.

"Som hva da? Hora di?" Spurte jeg smilende. Han nikket sakte, som han tenkte på noe.

Jeg snurret oss rundt så han stod klemt inntil veggen. Forsiktig satte jeg meg ned på knærne og kneppet opp buksen hans sakte.

"Si ifra hvis jeg gjør noe feil" mumlet jeg og dro ned buksa hans, han sto. Forsiktig begynnte jeg å kysse han ved boxer-kanten. Han dro ut strikken i håret mitt og tok et godt grep der. Jeg lo og nappet lett i kanten i boxeren med tennene, han stønnet.

Raskt dro jeg ned boxeren hans også, det så nesten ut som han skvatt. Vi hørte skoleklokka ringe, men før han fikk sagt noe, puttet jeg han i munnen...

New Home Not AloneWhere stories live. Discover now