34 - Okey...?

34 3 0
                                    

Taylor's *POV*

Jeg så sjokkert på han. Er han? Nei, det kan han ikke være? Eller? Ligner vi? Kanskje? Etter så mange år, dukker han opp nå? Etter så mange år med helvette, dukker han opp når jeg ble kjent med en kjendis? Kanskje det bare er kødd.

Jeg pekte på han og åpnet munnen for å si noe, men det kom ikke ut?

Hvem faen tror han at han er?!

Hvorfor i helvette dukker han opp nå?!

Etter elleve år?

Er jeg klar for en pappa?

Plutselig banket det på døra. Jessica, Marshall og Matt gikk for å åpne mens jeg sto alene med Thomas.

"Hvorfor?... du... faen heller, hvem i helvette tror du at du er?" Spurte jeg sint. Thomas tok et skritt frem, og jeg tok et bak.

"Taylor, jeg skjønner at dette er tøft for deg, men jeg tror du er nødt til å flytte hjem. Siden moren din er i fengsel, har jeg foreldreretten" sa han forsiktig. Jeg så storøyd på han.

"Jeg tror du burde dra nå, ellers kommer jeg til å gjøre noe jeg vil angre på etterpå" sa jeg sammenbitt og knyttet nevene. Thomas nikket mistenksomt på hodet.

"Det er greit" sa han rolig og snudde seg. Jeg fulgte han med blikket og så at alle sine øyne var vendt mot Thomas og meg.

Thomas nikket til meg og gikk rett bort til Jessica og ga henne et ark. Hun nikket og Thomas gikk ut. Matt kom rullende bort til meg (hahaha) og tok hånden min.

"Han er en pussy som ikke har turt å ta kontakt med deg før" hvisket han så kun jeg hørte det. Jeg smilte til han og tørket en tåre som hadde trillet nedover kinnet mitt.

En dame kom trillende mot meg. Hun hadde noen likhetstrekk med Jessica, bare i eldre form.

"Jeg er Anne" sa hun og strakte en hånd mot meg, jeg tok den.

"Taylor" sa jeg. Hun nikket og smilte til meg, jeg ga henne et lite smil tilbake.

"John" sa mannen og rakte ut hånden, jeg tok den.

"Taylor" svarte jeg. Han lignet ikke på Jessica i det hele tatt, ikke som jeg kunne se hvertfall.

"Skal vi gå å sette oss, så finner jeg noe vi kan tygge på" sa Jessica.

"CUPCAKES!" Skrek Marshall. Jeg svatt og hoppet et skritt bakover. selvfølgelig snublet jeg i rullestolen til Matt og landet på rumpa. Alle sprutet ut i latterkrampe, jeg også.

"Ikke noe mer alkohol til deg" lo Matt. Jeg reiste meg opp skulle til å tørke vekk det ikke-eksisterende støvet, da jeg la merke til at bandanaen min hadde falt av.

Flott, nå tror de sikkert jeg er en hore også...

New Home Not AloneWhere stories live. Discover now