New Home Not Alone

Kapittel 20 - Mamma

Taylor's *POV*

Det banket på døren. Matt og jeg slapp kysset vårt.

"Hva faen er det du vil? Vi er midt oppi noe her!" Ropte han. Jeg slapp ut en latter. Inn døra kom Rihanna. Hun lo og satte seg på gulvet forran oss. Før hun kom inn, hadde jeg klart å dra dyna over meg, hadde vært ekkelt å møte henne med kun en truse på. Matt hadde kun på seg en joggebukse.

"Hva er det?" Spurte Matt og dro på seg en genser. Han bøyde seg ned og fant frem en diger hettejakke til meg. Jeg dro den raskt på.

"Moren er her, hun prater med Jessica" mumlet Rihanna og møtte blikket mitt. Jeg nikket sakte. Rihanna nikket, reiste seg opp og gikk ut døra. Matt løftet meg opp på fanget sitt. Jeg sukket og kysset han på kinnet.

Sakte reiste jeg meg opp av fanget hans og dro på meg mine egne klær. Før jeg fikk gått ut, tok Matt hånden min.

"Du trenger ikke" mumlet han. Jeg smilte til han og ga han et kyss på munnen.

Skulle jeg si det til han, igjen likssom?

Bare gjør det, pussy

"Jeg elsker deg" mumlet jeg for andre gang i dag. Raskt gikk jeg ut av rommet hans og nedover trappene og til stua.

Mamma og Jessica satt i sofaen og... lo? Var de venner nå? Det er sikkert bare et spill fra mamma sin side. Jessica så opp og møtte blikket mitt.

"Moren din har tenk til å si det noe" sa hun. Jeg nikket sakte og satte meg i en stol.

Mamma så på meg, men jeg nektet å møte blikket hennes. Hun er ei megge, ei megge tvers igjennom.

"Unnskyld Taylor. Jeg har aldri vært noen god mor for deg, men det var ikke min feil. Hadde faren din vært tilstedet. Jeg har egentlig aldri fortalt deg om faren din, men vil du høre?" Spurte hun. Jeg ristet sint på hodet.

"Prøver du virkelig å legge skylda på en jeg aldri har møtt?!" Ropte jeg sint til henne og jeg reiste meg opp. "Prøver du virkelig å komme her å si at det er pappa sin feil at du er en bitch?!" Ropte jeg igjen. Denne gangen hørte jeg noen løp i trappene.

"Vet du hva Taylor? Du er ikke velkommen hos meg lenger. Bare pakk sakene dine. Du klarer deg nok" sa hun rorig og gikk ut. De fleste ville nok ha begynt å gråte, men nå var jeg dritt lei av det. Hun skulle aldri få meg til å gråte igjen.

Plutselig kjente jeg noen som klemte meg. Jeg så opp og møtte blikket til Matt smilende.

"Jeg elsker deg også" hvisket han. Ikke vet jeg om Jessica hørte det, men hun sa ingenting.