New Home Not Alone

Kapittel 26 - Sykehuset

Taylor's *POV*

Jessica og Marshall kom løpende inn på venterommet, begge hadde tårer i øynene. Jessica fikk fort øye på meg, men nå var jo jeg den eneste her inne.

Begge satte seg ned på hver side av meg. Vi sa ingenting. Ikke det at jeg ville fortelle dem noe. Jeg kunne ikke fortelle dem noe.

Etter at Matt hadde blitt skutt, tok de meg inn i bilen dems og...
Jeg hulket av tanken. Det tok nesten en time får jeg fikk tak i sykebilen. Han var død! Sykepleierne klarte å få han i live igjen, men nå er han nødt til å ligge i koma i kanskje tre måneder, hvis han ikke er veldig sterk. Matt er veldig sterk, men tenk hvis han glemmer meg. Sykepleierne sa det var veldig vanlig hvis du ligger for lenge i koma.

Jessica la hodet sitt på skulderen min og gråt stille. Jeg er nødt til å være sterk, for Matt, Jessica og Marshall.

Det kom en lege inn i rommet. Mellomgammel, lyst hår og noen skjeggstubber på haken. Det var noe kjent med han, noe jeg ikke klarte å sette fingeren på.

"Dere kan få lov til å se han, men han ligger i koma. Kun en og en av gangen, dere får ti minutter hver. Mer om hva vi tror har skjedd, kan vi prate om etterpå" sa legen. Han hadde øyne som viste at han hadde opplevd mye i livet.

"En av dere kan gå først, dere er foreldrene hans" mumlet jeg og slapp ut et hulk. De nikket. Jessica fulgte etter legen og Marshall gikk for å finne seg noe å drikke.

Alt ble stille. Ikke hørte jeg hulkene til Jessica, snufsingen til Marshall eller min egen ujevne pust. Jeg måtte smile litt for meg selv når jeg skjønte at jeg hadde holdt pusten.

Når Matt våkner, hvordan kan jeg vite at han vil ha meg? Jeg mener, han vil garantert ikke ligge med en jente som har ligget med noen andre. Bare se hvordan det gikk med Jen. Tårene begynte renne nedover kinnene mine. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg hadde på meg kort kjole, jeg trakk knærne mine opp til haken.

Legen kom inn igjen, men Jessica var ikke med. Hun hadde sikkert gått ned til Marshall.

"Sistemann sin tur" sa legen. Jeg så rart på han.

"Har Marshall sett han nå?" Spurte jeg hest. Legen ristet på hodet.

"Han sa han ikke klarte å se sønnen sin halvdød" legen smilte et kort smil, men det forsvant like fort som det kom. Smilet var som et lyn, kun et kort glimt.

Jeg nikket og reiste seg opp fra stolen min og gikk bort til han. Legen rakte hånden sin mot meg.

"Thomas Caine"

"Taylor Caine" sa jeg stille. Vi hadde samme etternavn. Han må komme fra samme plass som meg. Uten å tenke noe mer over det, fulgte jeg han bort til rommet Matt lå i. 69. Hvis Matt hadde stått her nå, ville han brytet ut i latterkrampe.

Jeg smilte av tanken.

Jeg smilte av humoren hans.

Jeg smilte av hvordan han hadde dummet seg ut med slipset sitt.

Jeg smilte av det lykkelige smilet hans.

Jeg smilte av hele han.

Thomas stod forran døren, men åpnet den ikke opp.

"Vil du at jeg skal bli med inn, eller stå utenfor?" Spurte han og skakket på hodet. Jeg smilte forsiktig til han.

"Utenf-or" hvisket jeg hest, stemmen min knakk. Han nikket og åpnet døra. Forsiktig gikk jeg inn og Thomas lukket døren bak meg. Synet som traff meg, fikk meg til å gråte. Matt var helt hvit og hadde blå sirkler rundt øynene. Leppene hans var inntørket og det stod et blodapperat vedsidenav han.

Forsiktig gikk jeg og satte meg i stolen vedsidenav sengen. Jeg la pannen mot hånden hans.

"Unnskyld" hvisket jeg og lot tårene renne. "Unnskyld for at du ble skutt og ikke jeg" jeg tok en pause for å trekke pusten.

"Unnskyld for at de tok meg inn i bilen og--" stemmen min knakk. Jeg tok et dypt åndetrekk og tørket tårene.

"Noen ganger er du veldig dum, du er den eneste jeg kjenner som klarer å surre seg inn i et slips" jeg måtte smile.

"Men du er helt perfekt for meg. Da du våkner, skal jeg være her og jeg skal ta med meg en hel kake til deg som du kan spise alene. Da blir jeg nok nødt til å bake to, Marshall vil nok også ha kake" det siste mumlet jeg. Jeg sukket trist og strøk han på kinnet. Forsiktig lente jeg meg over han, og kysset han mykt på leppene. Selvfølgelig svarte han ikke på kysset.

"Jeg elsker deg"

Døren ble åpnet og inn kom Thomas. Igjen smilte han raskt.

"Tiden er ute" sa han og så på meg med intense øyne. Jeg nikket ubekvem og gikk ut døren.

Da jeg stod for å få han til å vise veien til meg, tok han plutselig tak i hånden min.

"Heter moren din Katharina Caine?" Spurte han. Jeg nikket. Litt lenger nede i gangen, så jeg Jessica og Marshall.

"Du heter Taylor Danielle Caine?" Spurte han. Igjen nikket jeg. Jeg hadde ikke sagt til noen at Danielle var mellomnavnet mitt, ikke engang til Matt.

"Hva heter faren din?" Spurte han. Jeg trakk på skuldrene. Jessica og Marshall kommet helt bort til oss nå.

"Jeg vil ta en farskapstest"

Alt ble svart...