A Simple Smile- Harry Styles fanfic Norwegian

Chapther 7 - Why?

Harrys pov.

Jeg satt i sengen. Sliten. Trøtt. Ødelagt. Jeg satt med et bilde av meg og Ayla i hånden. Vi var så unge. 5 år siden jeg så henne sist. De blå øyne og det lyse brune håret. Ingenting kunne samenlignes med Ayla. Hun var perfekt. På alle mulige måter. Utenpå og inni. Jeg pustet tungt, og tørket tårene. Jeg savnet stundene våre. Jeg savnet hele henne. Hun hadde vært den første jenta jeg elsket. "Hvorfor hadde jeg brutt kontakten? Hvorfor hadde jeg ikke latt henne fortsatt være en del av livet mitt etter at jeg ble berømt?" Jeg så ned på oss. Vi var de søteste. Vi var perfekte sammen. Jeg så på smilet hennes. "Ingen andre hadde et sånt smil. Kun det smile ville gjøre meg glad igjen." Noen banket hardt på døren. Jeg så opp fra bildet og gryntet høyt. "Jeg ville være alene. "

- Harry! Du kan ikke sitte på rommet hele dagen lang! hørte jeg Louis si. "Han forstod abselutt ikke situasjonen jeg var i!"

- La meg være! ropte jeg tilbake.

- Harry! sa Louis med myk stemme.

- I det minste må du møte gjesten vår, sa Louis. Jeg hørte han la hånden på dørhåndtaket. Jeg bet meg fort i leppa. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ta meg sammen. Satte bildet på nattbordet igjen, og pustet ut. Jeg så håndtaket ble vridd om og jeg så Louis sitt velkjente ansikt. Han smilte omsorgsfult til meg. Jeg smilte stivt tilbake. Rett bak Louis kom en jente. Jeg studerte henne. Det var noe kjent med henne.