A Simple Smile- Harry Styles fanfic Norwegian

Chapther 34 - Holding on

Harrys pov.

Jeg kjappet meg hjem. Jeg måtte hjem før hun dro hjemmefra. Forhåpentligvis hadde hun ikke dratt hjem for å hente sakene sine ennå. Jeg løp hjem med nøkler og brevet i hånden. "Jeg skulle ikke møte henne, men jeg skulle kun forsiktig legge det i bagen hennes." Jeg bet meg hardt i undeleppen. "Hva om hun allerede var hjemme? Sjansen var stor, men det var en risk å ta." Jeg tok opp mobilen min. Jeg måtte ringe dem etterpå. Jeg måtte bare levere brevet og stikke ut igjen. "Hun vil ikke møte meg, og jeg skal gjøre som hun vil!" Jeg var nesten framme. Jeg kjente hjertet mitt hamre. Pusten økte, og svetten rant. Jeg var nesten der!

Aylas pov.

Jeg nådde stedet. Mitt neste stopp. Mitt neste steg til forvandling. Jeg gikk inn i sjappen. Mannen kom mot meg. Han så på meg med alvorlige øyne. Skjegget hans var langt og mørkt.
- Hva skal du ha? spurte han med ekkel stemme. Jeg tok fram et av blandene og begynte å beskrive hva jeg ville ha. Mannen nikket.
- Er du sikker på at du vil dette? Det er ingen vei tilbake etter du har gjort det?
Han så meg rett inn i øynene, og jeg nikket kort.
- Helt sikker!
Mannen smilte, og hans gule tenner trådde fram i ansiktet.
- Da er det bare å sette seg, snuppa..

Harrys pov.

Jeg vred om låsen. Heldigvis hadde jeg ekstra nøkkelen. Jeg trådde inn i huset. Hun var ikke hjemme heldigvis. Jeg løp opp trappen. Jeg fant kofferten hennes. Hun hadde alle klærne sine oppi det. Jeg bet meg merke i at en av t-skjortene mine lå der. Hun måtte ha glemt å gi den tilbake, men det var like greit at hun hadde den. Som et minne fra meg. Jeg la brevet oppå t-skjorten i håp om at hun ville se det. Jeg smilte for meg selv mens jeg kjente tårene presse på. Jeg var virkelig ikke glad for at hun skulle dra, men jeg viste innerst inne at vi en dag vil møte igjen. Som jeg skrev til henne i mitt første brev: "We are ENDGAME." Ingenting vil forandre det. Uansett hva som skjer. Jeg gikk fort ned trappen og ut av huset. Jeg måtte ikke være hjemme når hun kom hjem. Jeg bet meg i leppen. Jeg hadde mistet alt. Hvor skulle jeg egentlig gjøre i alt kaoset jeg hadde gitt meg ut på?