A Simple Smile- Harry Styles fanfic Norwegian

Chapther 9 - Me

Aylas pov.

Jeg kunne ikke tro det. Harry var forelsket i meg. Eller han var forelsket i gamle meg. Jeg studerte meg selv i speilet. Jeg hadde forandret meg en del. Håret var blitt mørkere og hadde fått en annen struktur. Fregnene var borte. Det eneste som var det samme øynene og smilet med de små tapptennene. Lille vampyr som Harry hadde kalt meg da vi var mindre. Jeg smilte. De var der fortsatt. Kun det smile ville få Harry til å kjenne meg igjen.
- Er du ferdig? hørte jeg Zayn rope utenfor. Jeg bet i leppen, og vred om dørhåndtaket og gikk ut.
- Går det bra, Ayla, hvisket Zayn. Jeg smilte stivt til ham og nikket.
- Alyson! hørte jeg Harry rope. Jeg stivnet til.
- Ta det med ro, hvisket Zayn og stakk inn på badet.
Jeg gulpet og så Harry komme bortover rommet. Han hadde et stort smil om munnen.
- Hvorfor er du så glad? spurte. Harry smilte stort og tok opp en stor sort kasett. På en hvit merkelapp stod det "år 2000". Jeg bet meg i leppa. Jeg husket nøyaktig hva som skjedde det året.
- Vil du vær så snill å se sammen med meg?
Harry så på meg med "puppyface". Ingen kunne si nei til det. Jeg smilte med lukket munn. Jeg viste at det kom til å bli driit flaut, men jeg ville ikke at Harry skulle bli skuffet.
- Selvfølgelig vil jeg det, puppy, sa jeg og flirte. Han gliste stort. Harry tok tak i hånden min og dro meg etter ham inn i tv-stuen. Jeg rødmet svakt, og jeg kjente sommerfuglene i magen. Jeg hadde fortsatt følelser ham. "Damn it!" Jeg slang meg ned i sofaen mens Harry satte på filmen. Deretter satte han seg ved siden av meg og la en hånd på sofaryggen. Han så på meg og gliste. "Han var i det minste glad igjen".