A Simple Smile- Harry Styles fanfic Norwegian

Chapther 29 - Oh!

Harrys pov.

Jeg kjente sinnet bygge seg opp i kroppen. Jeg måtte gjøre noe. Jeg kunne ikke bare sitte her. Jeg reiste meg fort opp fra stolen. Jeg stormet inn på rommet der Niall lå. Han lå der fredfult. Jeg skulte olmt på ham.

- Dette er din feil, din jævel! hveste jeg. "Hvorfor hadde han ikke holdt seg unna? Jeg hadde så lyst til å slå til ham. Han viste jo hvor mye hun hadde betydd for meg. Hvorfor hadde han ikke bare gått videre?"

- Jeg hater deg! hveste jeg.

- Ingenting er greit uten henne! Kanskje alt er like greit uten deg også da? sa jeg spydig og gikk bort til marskinen. Jeg trakk ut to av ledningene som førte til Niall. Sinnet mitt hadde overhånd. Jeg klarte ikke å tenke ordentlig.

- Jævla idiot! skrek jeg, og stormet ut av døren. Jeg begynte å gå bortover gangen. Ansiktet mitt var hardt og hvitt. Øynene sortnet til. Jeg gikk bortover med lange og raske skritt.

- Harry! hørte jeg Louis rope. Jeg dret i ham. "Alt i livet var ferdig! Like greit å fortalte alt. Det kunne jo ikke bli verre!"

Aylas pov.

"Det hadde vært for mye å takle. Jeg måtte overgi meg for bandets skyld. Det var bedre uten meg. Nå var jeg heldigvis ikke i veien mer." Jeg pustet dypt ut. Jeg tok den første trikken som kom. Folk så rart på meg, men jeg dret i dem. De hadde ikke noe å si. Alt var uansett dritt. Jeg måtte bort fra overflaten. Jeg skulle aldri mer møte guttene. Alt var bedre for begge parter om vi var avskildt. Jeg måtte ut av byen. Bryte kontakten med alt og alle. Ingen skulle nok en gang gjenkjenne det sanne meg.

- Jeg er ferdig med fortiden! Nå er det kun å fokusere fremover, sa jeg til meg selv. Jeg så trikken kjøre forbi hus etter hus. Jeg stønnet. Det er på tide å komme seg vekk!

Ok! Jeg har ikke noe i det hele tatt i mot Niall, ok! Jeg elsker ham like høyt som alle guttene, og jeg vet det var veldig overdrivelse av Harry. Men jeg måtte lage litt drama ok..

Tusen takk til alle som leser ;)