Alanya

Kapittel 34 - Alanya

Kapittel 34 - Alanya

"sitat"

Solen steg opp over fjellene og signaliserte at en ny dag var kommet. Jeg hadde ikke sovet mye, men jeg kunne likevel føle energien som fløt gjennom hele kroppen min. Zeth og Amyre derimot, så ikke ut til å kunne merke spenningen i lanskapet rundt seg. Hutrende stablet de seg på skjelvende bein, før de sank ned ved ilden jeg hadde satt i gang.

Et par timer senere var vi i gang igjen gjennom fjellene. Vinden var ubarmhjertig og skar gjennom marg og bein. Men vi måtte videre. De var sultne, jeg visste det, men det var lite jeg kunne gjøre med det. Det var ikke mye å spise oppe i fjellene, og vi måtte rasjonere det lille vi hadde tatt med oss. Vi hadde gått i flere timer, men jeg visste at vi fortsatt hadde en lang ferd igjen. Et lite hvitt flak landet plutselig på kappen min og snart var bakken dekket av et tynt teppe av snø. Jeg begynte å lure på hvor smart det hadde vært å ta dem med meg på denne turen. Det var ikke det at jeg hadde det så mye bedre som dem, men jeg hadde vært bedre forberedt og jeg hadde vært gjennom slikt som dette før.

Et par timer etterpå tok vi en pause. Vi hadde funnet et par krokete trær som skjermet oss for det værste av vinden sammen med Eridor sine vinger, og det var egentlig relativt vindstille. Jeg hadde tenkt å prøve å få i gang et lite bål som Amyre og Zeth kunne varme seg på, men vi hadde ikke mange tørre kvister og det var bedre å spare dem til det ble kveld.

Og slik fortsatte dagene, som en evigvarende kald nummenhet. Sulten var en permanent hul følelse i magen, som hver dag gnagde seg litt større. Jeg hadde nesten ikke følelse i fingrene mine og jeg kunne føle følge mitt bli mer og mer innesluttede ettersom tiden gikk. Plutselig angret jeg på valget jeg hadde tatt om å føre oss opp i fjellene, selv om det var den nærmeste portalen. Det ville sikkert gått mye raskere å ta en annen portal. I det minste ville det hå vært lettere, men gjort var gjort, vi fikk bare komme oss gjennom det.

Den fjerde dagen kunne jeg endelig se de første husene langt der nede, men det tok oss enda en dag å komme helt ned fra fjellet.