Alanya

Kapittel 43 - Alanya

Kapittel 43 - Alanya

"Sitat"

Det første som kom tilbake, var lydene. Det var stemmer. Sinte. Bekymrede. Høyrøstede. Så kom følesen av å ligge på noe mykt, men grovt. Følelsen av luft som ble trukket inn i magen. Så var det luktene. Lukten av såpe. Urter.

...Og lukten av blod.

Øynene mine for opp, men det var umulig å se. Noe stort og hvitt dekket hele synsfeltet mitt. Da jeg endelig hadde jeg fått hodet ut av lakenet, skulle jeg ønske jeg aldri hadde prøvd. Synet som møtte meg, var et jeg aldri ville glemme. Amyre lå der, på sengen ved siden av min. Øynene var lukket. Ansiktet blekt. Det som nok en gang hadde vært hvite tøystykker var surret stramt rundt henne. Magen. Beina. Brystet. Armen. Så ble et stort nytt, hvitt tøystykke tatt fram og drapert over henne.

Hun var død. Jeg kunne ikke tro det. Det virket ikke riktig. Amyre var alt for smart, alt for ung, til å dø slik. Det var tydelig at hun hadde lidd. Den som hadde gjort dette, hadde tatt seg god tid. Han, eller hun, hadde villet skape smerte. Hva hadde Amyre noen gang gjort mot dem? Om ikke... de hadde trodd hun var meg. Jeg kunne fint forestille meg en del som ville ha hodet mitt akkurat nå. Men vi var ikke særlig like, Amyre og jeg. Ville de ikke sett forskjellen? Det var mørkt, men ikke så mørkt. Tankene mine ble avbrutt av at en person kastet seg over meg.

Min første reaksjon var å dytte personen bort, men jeg innså raskt hvem det var.

Zelmwa

"Du våger aldri å gjøre noe slikt mot meg igjen! Har du noen anelse om hvor bekymret vi har vært for deg? Vi trodde du var død."

Jeg så ned på det hvite lakenet som nå lå på gulvet.

"Jeg fikk med meg det." Forsiktig heiste jeg meg opp fra senga. Verden snurret rundt i et øyeblikk eller to, før den stabiliserte seg igjen.

"Send noen ut etter snikorderen, jeg vil ha tak i den som gjorde dette. Vi må finne ut av hvem familien til Amyre er, slik at vi kan varsle dem om de uheldige omstendighetene. Og jeg vil også ha oppdateringene fra angrepet på DTM-Akademiet og statusen fra de nærmeste kongerikene. Det er på tide å ta kontroll igjen her." Og med det karret jeg meg ut av rommet og tilbake til kontoret. Det var nå blitt to begravelser å planlegge.