Fornektelse

Jeg satt fremst i klasserommet som vanlig, på den midterste pulten. Brillene hadde jeg sjenert blasert på nesen for å små noterte i ny og ne. Læreren skulle til å forklare oss hva som skjer når eten reagerer med vann da det banket på døren. Små maset fra de langt mer populære jentene bakerst i klasserommet ga seg, og alle ble helt still mens de holdt et vakt blikk mot døren. Naturfagslæreren vår, en streng tykk liten mann steg mot døren og åpnet den med et fast grep. " Vel, endelig dukket du opp. Kom inn, kom inn." Jeg så med et raskt blikk mot skikkelsen i døråpningen da jeg hørte de andre jentene hviske og tiske, åpenbart av begeistring. Der sto han, avslappet med sekken hvilende på en av skuldrene. Jeg så opp over han, betraktet han med et sjenert blikk. Han hadde svart dongeribukse med hull på knærne, intensitetene hvit t-skjorte som ikke la skjul på den veltrente overkroppen og til slutt landet blikket mitt på fjeset, grønne øyne til en solbrun hud og håret oppsatt med voks. " Vel har du noe interessant å fortelle om deg selv til dine fremtidige klassekamerater?" Alle så forventningsfulle mot han. " Egentlig ikke" Han sa det med en klar stemme full av selvtelitt. Han var lekker og han viste det så forbanna godt, verste sorten. Jeg sukket for meg selv og så ned igjen i notatboken min.

Jeg så fort mot klokken i det det ringte ut og prøvde å pakke bøkene mine så seint som mulig forgjeves. "Frøken Clark, se å få dampen i gir." Jeg svelget trangen til å begynne å gråte og dro bøkene mine inntil bryste mens jeg for ut av døren. Flaks ingen i sikte enda. Jeg gikk med sjappe skritt mot skapet mitt, nesten litt lettet over hvor greit det hadde gått da jeg åpnet skapet mitt. "Neimen er det ikke bokormen som endelig har kommet ut av hullet sitt." Jeg snudde meg mot stemmen og kom i møte med Isabell skolens prinsesse og deres wannabe crew. "JJJeg..." Flott alt jeg fikk fram var stamming eller utydelige ord. Selv om jeg brukte flere ettermiddager med å stå foran speilet og øve meg på replikker jeg kunne sende tilbake. Isabell begynte å fnise da en av gjengen deres plutselig brøt ut. " Hot nykommer klokken 12." Alle snudde automatisk på hodene mot enden av gangen da han kom spradene inn med halve fotballaget og heiagjengen bak seg. Plutselig stoppet han ved siden av oss. "Isabell" hilste han. Så tittet han ned på et hvit ark og rettet oppmerksomheten sin mot skapet vedsiden av mitt. "Tror dette er skapet mitt." han smilte mot de andre, før han rettet seg om meg. "Liam." Han rettet hånden mot meg og smilte vennlig. Jeg grep den forsiktig med et vakt håndtrykk. " Leah" sa jeg med en svak pipe stemme. Jeg ante ikke hva jeg holdt på med, jeg sto der bare lamslått. "Du kan sikkert slippe hånden min nå." Jeg så fra fjeset hans og ned på hånden. "Jjja, em hehe sorry." Jeg slapp den fort og oppdaget at jeg var helt klam på henda. "Åååå flott." Jeg tørket hånden min på buksen min og forsvant forbi folkemengden og ut av skolegården uten å kaste flere blikk bak meg.