72th Hunger Games

7

Jeg er allerede på scenen før jeg vet ordet av det. Jeg var heldig at det var ingen andre som meldte seg i år. Mange fikk seg vel ett sjokk etter at jenta fra distriktet vårt i fjor ble halshugget i kamp. Jeg er først glad over at jeg får representere distriktet mitt, men så begynner jeg å tenke på familien min. Hvordan har mor og Annie reagert? Jeg speider utover mengden etter de, men det er som å lete etter en nål i en høystak, men jeg kommer uansett til å se de etterpå. Jeg har helt glemt at Claudia står ved siden av meg, før hun spør meg hva jeg heter. "Marina Macken," svarer jeg med selvtillit i stemmen. Jeg vil at konkurentene mine skal vite at jeg er en tøffing og at sponsorene i Capitol skal legge merke til meg. "En stor applaus for Marina Macken!" sier Claudia og starter å klappe. Det kommer ett jubelbrøl fra mengden. Jeg vinker til mengden, og håper at kamera skal filme meg og vise meg foran mengden i Capitol. "Og nå er det tid for å velge en gutt som skal representere Distrikt 4!" sier Claudia med fryd i stemmen. Hun går bort til bollen med guttenavn og stikker hånden sin dypt nedi. Hun tar opp en lapp. Du kan høre en knappenål falle. Jeg stirrer bort på mengden av gutter. Jeg ser bare på blikkene deres at mange av de håper på at det vil bli deres navn. "Max Beck!" roper hun ut. Jeg prøver å finne han i mengden for å få ett førsteinntrykk av han. Han trer endelig ut av mengden, og blikket mitt fester seg fort på tatoveringen av en hai som han har tatovert på armen sin. Utenom det så har han bronsefarget hår, blå øyne og han er høy og muskuløs. Da han inntar plassen sin på scenen, gransker jeg hver centimeter av kroppen hans. Da Claudia spør etter frivillige, så oppstår det ett fullstendig kaos. Minst 20 gutter kaster seg fram. Jeg aner ikke hvordan de kan løse det når det er så mange som vil, og hva om Max har lyst selv? Noen fredsvoktere drar guttene tilbake i mengden og Claudia spør om Max vil. Han svarer ett raskt ja. "Kom igjen, ta hender nå," sier Claudia. Jeg griper raskt tak i hånden hans, og løfter hendene våre høyt opp i lufta. Ett øyeblikk ser han litt sjokkert ut, men han skjønner vel at for sponsorenes sin del, så er dette lurt. Det fremstiller oss som selvsikre, og det liker innbyggerne i Capitol. Mengden jubler vilt, men jeg ser at mange av guttene sender hatblikk mot Max. "Her er de! Tributtene fra Distrikt 4, Marina Macken og Max Beck!"