72th Hunger Games

17

Jeg er i godt humør på veien tilbake til leiligheten. Jeg vet at jeg kommer til å få den høyeste treningspoengsummen. Da jeg kommer opp i leiligheten, ser jeg at de har dekket på for middag. De andre sitter der fra før av og de har bare begynt å spise. Jeg kjenner ett stikk av fornermelse, men så kommer jeg på at maten blir jo en gang kald. "Slå deg ned!" sier Claudia. Jeg setter meg ned attmed Finnick. Jeg forsyner meg med ris, sopp og en tjukk og god viltgryte. En avox fyller glasset mitt med brus. Jeg har bare smakt brus en gang i livet mitt. Treneren på akademiet sier at brus gjør at sansene dine blir dårligere, men i dag så ignorer jeg det. Jeg spiser og drikker grådigt. "Hvor gode var dere i dag?" spør Tara. "Så god at dommerne reiste seg for meg." sier jeg. Finnick nikker fornøyd. Max forteller om sin privattime med dommerne, og det han har gjort hørest minst like imponerendes ut som det jeg har gjort. Selvtilliten min blir begravd i to tonn med stein og grus. "Hvor er Didyme og Sulpicia?" spør jeg. "De lager kjolen som du skal ha på deg i morgen under intervjuet" sier Finnick. "I morgen tidlig skal vi forberede dere for intervjuene deres," sier Tara. "Dere skal være med Claudia i tre timer, og med oss i tre timer. Du blir med meg Marina, mens du Max blir med Finnick," sier Tara. Jeg grynter misfornøyd, for jeg ville svært gjerne hatt Finnick. Jeg sparker Finnick i foten, og han tar hintet. "I år vil jeg ha jenta," sier Finnick. "Og hvorfor det?" spør Tara og hever øyenbrynene sine. "Det er greit for meg," sier Max. Jeg vet at han kommer bedre overens med Tara enn med Finnick. Tara fortsetter å argumentere i mot og hun begynner å bable om hvilken tradisjon det er at det er gutt og gutt, og jente og jente, men til slutt gir hun seg. Heisen til etasjen vår åpner seg, og ut kommer Didyme og Sulpicia. De tar seg vel sikkert en pause fra arbeidet. De slutter seg til oss, og begynner å bable om hvor fabelaktig kjolen som jeg skal bruke under intervjuet mitt ser ut. Til dessert får vi jordbær som vi dypper ned i varm sjokolade. Mhmmm. Etter desserten går vi for å se treningsresultatene. Caesar Flickerman begynner med å si at det er mange gode poengsummer i år. Hamilton dukker opp, og han får en tier. Han har helt sikkert vist dommerne pil og bue ferdighetene sine, men jeg så at han i treningssenteret også var god med sverd. Glagow dukker opp, også hun også med en tier. Bruno en tier, ja Kati får bare ni poeng. Tributtene fra 3 får begge fire. Så dukker Max opp. Jeg ser bort på han. Han ser spent og nervøst opp på skjermen. Tallet ni begynner å blinke. Finnick og de andre gratulerer han. Han lener seg tilbake i sofaen og puster lettet ut. Så dukker jeg opp. Alle slags tanker dukker opp i hodet mitt. Hva om jeg får den laveste poengsummen av oss. Men det skjer ikke, for da tallet ti blinker på skjermen, puster jeg lettet ut og begraver hodet mitt i fanget til Finnick.