72th Hunger Games

5

Du har to valg på sverdposten: Trene mot en assitent eller trene mot en dukke. Jeg liker best å trene mot en assistent. Det er mye gøyere å slå sverdet mot noe som beveger seg, enn noe som står i ro. Jeg håndterer alle slags sverd, men jeg liker best middels langt sverd. Assistenten har på seg en beskyttelses drakt mot sverdet, så jeg trenger ikke å vere noe redd for å drepe han, eller skade han. Det er en høy teknologisk drakt som vi har fått fra Capitol. Jeg slår sverdet mitt i en bue mot halsen hans, men han dukker unna. Jeg fortsetter bare å presse på helt til jeg hører en stemme si: "Klokken er tolv om ti minutter - alle må gjøre seg klar for uttaket." Jeg vet ikke hvem han er, men han gjentar det tre ganger klart og tydelig. Jeg legger sverdet på plass, og løper inn i garderoben. Jeg er en av de siste som ankommer, mange av jentene ser litt nervøse ut for uttaket. "Kommer du til å melde deg i dag?" spør Ariel. Jeg har ikke sett henne før nå, men hun står og børster det nydelige røde håret sitt. "Ja" sier jeg kjapt, for jeg vet at Ariel heller ikke vil at jeg skal dra til Capitol. "Hvorfor?" spør hun trist. "Fordi det er det jeg vil," svarer jeg tamt tilbake. Hun ser litt betenkt ut. Jeg tar på meg en marineblå kjole som mamma kjøpte til meg for noen uker siden. Jeg er på vei til å ta på skoene mine, før hun endelig sier noe: "Jeg vet at du er god nok til å vinne, men tenk deg om Marina. Det kommer til å vere fem andre proffer der, inkludert noen tributter som kommer til å overraske dere stort. Ikke bli for eplekjekk på deg selv, du har sett tilfellene." Jeg er på vei til å ta smykket fra trenings bagen min, men Ariel tar smykket rett før meg. Hun tar halskjedet og fester det rundt halsen min. Jeg tenker over hva hun sa til meg: Ikke bli for eplekjekk på deg selv. Det er noe jeg helst må unngå, å bli for eplekjekk på meg selv. Hvem har ikke sett tilfellene hvor noen fra vårt eget distrikt har måttet betale med døden for å undervurdere motstanderne sine? "Fem minutter igjen til vi skal møte på torget," sier Ariel. Hun tar hånden min og gir meg ett smil. Jeg sender henne ett smil tilbake. Hun ser ned på klokken sin. "Tre minutter igjen," sier hun. "La oss gå til torget."