72th Hunger Games

6

Torget ligger bare ett kvartal unna akademiet, så det tar bare 1 minutt å gå. Overalt ser jeg ungdommer fra 12-18 år gå til uttaket. Alle butikkene i Distrikt 4 er stengt mens uttaket foregår. Etter uttaket kryr det av ungdommer i butikkene for å feire at de har blitt skånet enda ett år. Til tross for at vi er ett distrikt som produserer vinnere, så er det allikevel mangen som ikke vil melde seg som tributt. Det er kun en håndfull av ungdommene her i 4 som melder seg frivillig og som har lyst til å delta i Dødslekene. Noen ganger har det hendt at noen som ikke vil vere med i lekene i utgangspunktet vinner. Selvom de ikke vil delta, så betyr ikke det at de er kapable til å vinne. Alle ungdommene her i Distrikt 4 har trent siden de var små. Annie Cresta for eksempel vant selvom hun ikke meldte seg. Det begynner å bli panisk mange ungdommer på torget. Torget er stort, så stort at så vidt alle ungdommene får plass. I tillegg er Capitol's kamerateam på plass for å filme begivenheten. Jeg og Ariel stiller oss i rekka for 17 åringer - nest fremst. Det er de yngste bak og de eldste foran. Jeg ser bort på guttene, hvem av de kommer til å bli sendt til Capitol med meg? Tanken på at jeg kanskje må drepe noen fra mitt eget distrikt skremmer meg, så jeg prøver bare å glemme hele tanken. Solen gløder på himmelen, jeg tror det er noe rundt 35 grader. Det begynner å bli panisk varmt, ikke bare på grunn av solen, men på grunn av at det er så trangt at vi må stå tett inntil hverandre. Glødendes sol og reflektering av kroppsvarme er en farlig kombinasjon. "Kan de ikke bare starte uttaket?" roper noen fra mengden og stønner. Så trer kvinnen fra Capitol, eskorten vår - Claudia heter hun, jeg skal vere ærlig å si at jeg ikke vet etternavnet hennes. Hun har ledet tributtene våre i en årrekke. Jeg kjenner noen prikke meg på skulderen. Jeg snur meg rundt og ser at det er Ariel. "Se der!" roper hun og peker på Finnick Odair og ler. Ariel snur seg, og blir opptatt med noen jenter bak seg, så jeg prøver å unngå øyekontakt med Finnick, jeg ser en rask titt opp, og jeg tror Finnick blunket til meg. Borgermesteren i Distrikt 4 starter å lese opp en tale som helt sikkert er skrevet fra Capitol selv - om hva vi skylder Capitol og hva som skjedde for 72 år siden som første til at hvert distrikt må ofre en kvinnelig og en mannlig tributt hvert år. Så leser han opp vinnerne distriktet vårt har skrapt opp, i løpet av 72 år har vi hatt 17 vinnere, 15 av de er i live. Claudia trer fram og starter med det vanlige mottoet sitt: "Til lykke med Lekene! Og måtte lykken alltid stå de bi! Og nå, tributtene fra Distrikt 4, og som vanlig, damene først!" Hun tripper bort til bollen med jentenavn i. Hun tar hånden sin og graver den dypt ned i bollen. Etter ti sekunder så tar hun endelig opp en lapp. Hun bretter den opp og roper: "Patty Schwab!" Jeg vet hvem det er, det er en jente som er to år yngre enn meg. Hun går mot scenen med selvsikre skritt. Da hun endelig har nådd scenen spør Claudia om det er noen frivillige. Hver muskel i kroppen min dirrer, det føles som om at musklene i kroppen min skal eksplodere. "Jeg melder meg som tributt!" gisper jeg. "Jeg melder meg som tributt!"