5 Seconds of summer [Finished]

5 Seconds of summer del 11

5 Seconds of summer del 11

Etter noen minutter uten å røre oss hører vi gitarlyden fra huset. Vi ser på hverandre og utveksler et blikk. Jeg ser ned på bakken og tar et skritt over fotlisten. Sofia blir stående litt lengre og venter litt usikker. Jeg tar enda et skritt inn i gangen der det lå sko. Sofia kommer et skritt inn og ser seg rundt. "Michael?" Sier jeg, men uten et svar. Så hører jeg gitaren spille av og noen synge. Jeg sperrer opp øynene av lyden og ser målene bort på Sofia. Vi utveksler blikk enda en gang. Lyden av stemmene er helt fantastisk. Gitaren blir til flere og vi merker rytmen får oss til å ville trampe med foten i takt med rytmen. Sofia og jeg kan selv spille litt gitar, men føler oss ikke serlig flinke mens vi lytter til dette. Vi blir stående å lytt ene stund før vi tar av oss skoene. Sakte men sikkert går vi inn i huset. Det er virkelig en merkelig følelse å gå inn i en fremmed sitt hus. Eller fremmed og fremmed, det er jo Michael, men jeg har jo ikke akkurat kjent han lenge. Vi finner dem i stuen nesten rett utenfor gangen og ser på dem der de sitter å spiller. Jeg tramper foten i bakken i takt med rytmen de spiller. De har ikke oppdaget oss. Michael sitter med ryggen til og spiller på gitaren. Ryggen hans er bøyd smått fremover over gitaren og han rykker hodet litt frem og tilbake i takt med rytmen. Calum har lukkede øyne og sitter på andre side av Michael. Han svinger litt fra side til side mens han spiller, men det er ikke mye. Luke har albuene på knærne der han sitter i sofaen mellom de andre. Han har en singlett på seg og et slikt doggytagg smykke som henger ned fra halsen hans. Luke er den som synger. Han åpner øynene og lukker dem mens han synger, lager noen utrolig søte grimaser mens han synger ut. Han tramper også med foten i bakken i takt med det som spilles. Før jeg vet ordet av det avsluttes sangen og de ser på hverandre med et stort smil. De ler smått, uten å enda ha oppdaget oss. Vi begynner å klappe og plystrer en liten jubel. "Å herre-" sier Sofia tydelig imponert. "Jeg viste ikke at dere kunne spille slikt?"

Michael reiser seg raskt, snur seg mot oss og setter gitaren fra seg. Han strekker armene ut og smiler. "Hei!"starter han, "vi hørte ikke at dere kom" fortsetter han. "Det der var helt fantastisk." Sier jeg med store øyne, et svakt smil og hevede øyebryn. Jeg var imponert. Jeg kjenner ingen gutter som kan synge annet en de vi hører på YouTube, men inne i hodet mitt er de folkene alle andre steder enn der jeg er. Synd, ikke sant?

"Er dere et band? Hvis ikke burde dere lage et." Sier Sofia og vi går litt mer inn i stuen. "5 seconds of summer her" sier de og ler litt.

"Vi er et band, men.." Starter Luke og ser litt sjenert ned.

"Men hva!?" Sier Sofia

"Vi mangler liksom en tommmis.." Forklarer han.

"Så skaff dere en! Dere kommer jo til å bli famus!" Sier jeg og ler litt. Jeg tar på solbrillene og snurrer rundt. Når jeg stopper foran dem later jeg som om jeg er en papparatzi. Jeg later som jeg tar bilder av dem. Jeg stopper opp og legger armen rundt Luke og Calum som nå har reist seg. Hånden min slipper Calum og vifter sakte over luften slikt som filmprodusenter gjør på film.

"Se det for dere! Overskriftene skriver: 5seconds of summer, det nyeste og hotteste på YouTube." Sier jeg. "Eller: 5 seconds of summer ute med nytt album, selger flere millioner!"

Så slipper deg armen vekk fra Luke sin skulder og setter meg ne di sofaen. De ler av meg. "Har du fått i deg mye sukker idag?" Sier Michael. "En pose med godteri, hvordan det?" Sier jeg og de ler bare av meg. Sofia smiler av min lille "opptreden" og ser litt på meg med et "hva var det der?" Blikk.