5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 46

5 seconds of summer del 46

16.desember 2011

Uken som var har gått unødvendig sakte. Vi hadde fått mail fra skolen vi gikk på om at vi måtte ta oss sammen på prøver og lekser forrige helg. Derfor hadde vi brukt helgen på å være med guttene, og fokusert på lekser mandag til fredag. Jeg tror jeg aldri har vært så klar for helg igjen. Jeg har brukt opp alle pengene på kortet etter å ha snakket med Michael hele uken, og i tilleg latt Sofia få snakke med Luke. Det som er morsomt er at når Luke sender melding til mobilen min kan jeg raskt se om den er til Sofia eller meg, uten at han har skrevet navnet vårt i meldingen, men bare av å se hvordan han skriver. Det samme klarer Sofia og se på Michael, Calum og Ashton. Morsomt at de skriver så forkjellig til oss. Vertfall, forrige helg var vi for det meste på stranden, der vi blandt annet kjørte vannskuter og vannski. Sofia fikk vist sine surfeskils, og jeg fikk vist mine ikke-skils. For å si det kort oppsummert så klarte jeg ikke å stå lengre en 3 sekunder sammenhengende på brettet...

"Kommer du snart?" Roper Sofia. Jeg legger hårbørsten fra meg på vasken og går ut fra badet. "Ja, skal bare ha veska.." Sier jeg og går for å hente den lille vesken.

Vi går ut av taxien og betaler sjåføren gjennom vinduet før vi går bort til huset til Michael. Michael skulle feire et juleselskap med familie og venner, så han fikk den strålende ideen å innvitere oss også. Moren til Michael synes at det var en strålende idé og snakket som en foss over hvor koselig det ville være, noe Mikey synes var morsomt, mens jeg bare satt der og flirte fra øre til øre. Ja, det hørtes koselig ut, men vi kjenner jo ingen andre enn guttene + moren til Michael så det vill jo være en hau av andre folk der. Jeg prøver ikke å høres asosial ut, men det er ikke det at jeg ikke er sosial, jeg liker bare ikke mange folk rundt meg på et sted. Spesielt ikke når alle kjenner hverandre og jeg gjør ikke det. Det var en annen ting med Calum på den forlatte togstasjonen, for der kjente ikke alle hverandre, men her...

"Velkommen!" Lyser moren til Michael opp når hun ser oss komme inn i gangen. Jeg kan allerede høre folk snakke gjennom hele huset. "Tusen takk" sier jeg uten å helt hvite hva jeg skal svare. Kanskje jeg bare skulle sakt hei? Jeg biter meg svakt i leppa og smiler så bra som jeg kan. Sofia smiler og småpratet litt med moren til Michael i det vi går innover i huset. Jeg prøver å slutte å overtenke ting, noe som ikke helt nytter. Jeg begynner å tenke over at jeg burde valgt en annen kjole, satt håret annerledes, tenker på hvordan jeg skal si hei til folk, hva jeg skal gjøre mens jeg venter, hvem jeg skal sitte hvedsiden av under middagen, hva om jeg ikke liker middagen? Jeg blir avbrudt i min overtenking når Michael kommer opp bakfra av meg. "Bø" smiler han og hvisker det i øret på meg. Jeg svetter og snur meg rundt i det jeg skal til å "slå til han" men stopper. "Dust" mumler jeg og han smiler ertende. "Ble du skremt?" Humrer han. Jeg unngår bare spørsmålet. Sofia har funnet Luke og snakker med han og noen flere folk. Kanskje moren og faren til Luke? Plutselig klemmer Michael meg og jeg vender oppmerksomheten mot han igjen og smiler. "Du ser vakker ut i kveld" sier han. "Tusen takk" smiler jeg. "Du skal ikke si noe tilbake til meg?" Ler han. "Mamma lærte meg å ikke lyve" gliser jeg. "Å du kaller meg dust?" Sier han og rister oppgitt på hodet med et smil. Jeg trekker på skuldrene og smiler ertende. "Du så litt konsentrert ut isted?" Spørr han plutselig og slipper meg ut av klemmen. "Bare litt vondt i hodet" sier jeg. Jeg kan ikke helt si at jeg lyver, for å være helt ærlig så har jeg hatt litt hodepine idag. De smertestillende Sofia tvang i meg før vi dro hjalp ikke helt, men litt.

Michael "passer" på meg hele kvelden til vi skal spise en time senere. Vi hilser på noen folk en gang i blandt, noen familievenner av Michael og familien hans. Den lille tiden Sofia ikke er helt opptatt med å snakke med Luke tar jeg å kidnapper henne med meg bort. "Sofia..?" Sier jeg sakte og ser på henne. "Du har ikke et bind eller lignende..?" Spørr jeg og biter meg i leppa. Hun ser på meg og nikker, hun rekker meg veska hennes og smiler skjevt. "Hvordan går det med hodet ditt foresten?" Sier hun før jeg forsvinner inn på badet. "Det føles ut som jeg har blitt påkjørt av et tog.." Sukker jeg og står i døråpningen til badet. "Skal jeg hente en til smertestillende til deg?". Jeg rister på hodet. "Jeg tokk en for noen minutter siden" forklarer jeg og trekker på et kjevt smil. "Se possetivt på det, du er i det minste ikke gravid" ler hun. "Du har enda ikke glemt min lille kommentar på stranda?" Spørr jeg og hever et øyebryn. "Nope" smiler hun sødt og ler. Jeg ler svakt og går inn på badet. Vrir om nøkkelen, dytter ned dolokket og setter meg. Jeg legger fingrene mot tinningen og masserer de svakt. "F***" knurrer jeg og prøver å stenge bråket utenfor ute i noen sekunder.

Raskt vasker jeg hendene og lukker vesken til Sofia igjen. Jeg slår vann opp i ansiktet og er kjempeglad for at jeg lånte Sofia sin vannfaste maskara i kveld. Jeg retter litt på håret og låser meg ut av badet igjen akkurat i tide til å se at folk begynner å sette seg ved bordet. Jeg ser meg rundt etter ledige plasser når jeg ser Michael vinke etter meg. Vedsiden av han er det en ledig plass og jeg merker en liten lettelse. Jeg smiler til han og går først forbi Sofia for å gi henne veska hennes før jeg går bort til den ledige plassen mellom Michael og Calum. Ovenfor oss er det noen mennesker jeg ikke vet hvem er.