5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 48

5 seconds of summer del 48
17. Desember 2011
Dagen etter hjelper jeg familien til Michael med å rydde opp etter gårsdagens julemiddag. Karen går rundt i huset og henter glass som står stablet opp i hverandre på border, stoler og reoler. Michael støvsuger stuen, de andre familiemedlemmene hans (som kom tilbake dagen etter for å hjelpe) vasket av bordene og pakket sammen maten som var igjen fra igår. Jeg stelte meg frivillig på kjøkkenet og satte inn i oppvaskmaskinen og vasket for hånd noen ildfaste former. Jeg hadde våknet tidligere idag av julesang fra stuen og innså at Michael hadde lagt seg på gulvet hvedsiden av sengen. Jeg lo for meg selv mens jeg vasket en ildfastform som ikke ville gi slipp på noen brente rester. Enten så hadde Michael lagt seg på gulvet av seg selv, eller så hadde jeg sparket han ut i natt, foreløpig har jeg ikke spurt han, men det ser ut som om han har litt vondt i venstre side idag. En av tankene til Michael kom med noen tallerkener. "Så hvor lenge har deg og Michael vært sammen?" Spørr hun med et smil. Jeg løfter akkurat fatet opp av vasken, men mister grepet om det på grunn av det glatte såpeskommet. Heldigvis reagerer refleksene raskt nokk til at jeg redder det fra å falle i vasken i tusen biter. Jeg ser bort på tanten og ristet på hodet med et smil. "Du må nokk ta feil, vi er ikke sammen" smiler jeg forsiktig. Jeg tar tak i formen igjen og begynner å tørke det av mens jeg unngår flere spørsmål. Hun beklager bare og vi begynner å snakke det bort med gamle historier hun har opplevd i barndommen. Jeg måtte le. For hun var kanskje ikke mer en 40, men alikevell omtalte hun barndommen sin som "i gamle dager".

"Så hva skal du kjøpe til Luke i julegave?" Spørr jeg. Sofia og jeg sitter på en café på et storsenter ikke langt fra hotellet. "Aner ikke" sier hun og tar en slurk av kaffen sin. Jeg er ikke en kaffe person enda så jeg tar en slurk av kakaoen min. "En klokke?" Foreslår jeg. Jeg så noen fine klokker når vi gikk forbi noen butikker tidligere.
"For dyrt, jeg er ikke millioner heller" sukker hun.
"Om du hadde vært det så hadde det vell blitt mange gaver på meg, ikke?" Smiler jeg uskyldig. Hun ler bare. Ikke det nei?
"Hva med et spill?"
"Jeg aner ikke hva han har og ikke har, pluss at jeg vil gi han noe litt mer personlig" hun åpner lokket på kaffen og ser ned. Fra blikket hennes å dømme så er hun tom for kaffe.
"Gi han en boxershorts da" mumler jeg.
"Ikke personlig på den måten!" Sier hun raskt og prøver å skjule det faktumet at hun rødmer svakt. Jeg smiler tilbake ertende.
"Grei, et smykke med navnet deres på?" Hun sukker tungt, trolig fordi hun likte forslaget, men at det ikke var noe hun kom til å gjøre.
"Ikke noe som er for seriøst heller" sier hun og tenker. "Hva kjøpte du til Calum?" Sofia prøver å lede temaet et annet sted og kanskje finne noen ideer på egenhånd. "Mange cd'er fra diverse band"
"Luke da?"
"Jeg kjøpte noen svarte jeans og wristbands"
"Asthon?"
"Trommesikker med logoen deres på"
"Hvordan fikk du tak i det?" Sier hun overasket og ser nysserige på meg.
"Hehe, jeg fikk bare en sånn dude til å tegne det på for meg og skrive 5 seconds of summer" smilte jeg og kødde meg svakt i bakhodet.
"Michael?"
"Jeg har ikke kjøpt noe enda til han, jeg er kind of... Lost" sier jeg beklagende. Hun nikker og innser at hun ikke er den eneste. Hun hadde kjøpt gave til de andre slik som meg, men ikke Luke. "Jeg vurderer å kjøpe den enhjørningsbamsen til han for kødd" smiler jeg. "Gjør det! Han ville elsket den selv om det var for kødd" ler hun. "Ok" ler jeg med og vi reiser oss for å gå til butikken hvor man kjøper gaver til alle gutter: lekebutikken.
I bamse avdelingen er det tusen dyr i alle verdens farger. Det var et vannskelig valg å ta, men til slutt fant jeg den utvalgte. En enhjørning fra my Little ponny som var rosa, men fluffy man og hale og glitrende horn. Til en overraskelse er Sofia ved dyrene med glitrende store øyne og holder på to søte kattebamser. Jeg ler, "skal du virkelig ha dem?"
Hun nikker og klemmer dem inntil seg. "Du vet det er snart jul og at du kan ønske deg dem?"
"Nå høres du ut som mamma" peker hun frem og hun har rett.
"Gjør som du vill, jeg bare sier det"
Vi går til kassen for å betale og på veien gir Sofia opp katteungene og legger dem på plass med et tungt hjerte. Jeg betalerenghjørmingen og tar imot posen med den i og går ut. Sofia stopper plutselig opp. "Hva med den!" Sier hun brådt. "Hva da?" Spørr jeg og går tilbake til henne. "Denne!" Smiler hun og holder opp en pingvinbamse med store blåe søte øyne. Jeg lo litt. "Han vil nokk sikkert elske den" smiler jeg, men før jeg får sakt det er hun på vei til kassen.mda kan vi avslutte dagens juleshopping. Akkurat nå gleder jeg meg bare til å komme hjem, logge på skype og snakke med moren og faren min.

Mor og far snakker og forteller i flere timer, de lytter til hva jeg har å fortelle og viser meg litt rundt i huset med kameraet. Jeg ler litt når jeg legger merke til mamma sin julemusikk. "Jeg prøvde å utsette den så lenge jeg kunne" erter hun. De har allerede vært å hente juletre og viser meg at det står ute i hagen med lys. Vi pleier aldri å ta det inn før selve julaften sine min astma, men det har vist blitt en vane siden de anda gjør det selvom jeg ikke er hjemme. Jeg får snakket med noen av søsknene mine også siden de er på besøk, og enda noen timer går. Først når jeg sier hade og slår av pc'3en innser jeg hvor mye jeg savner Norge. Rommet er mørkt og Sofia har sikkert lagt seg for en stund siden, hun var vist trøtt etter shoppingen. Selv følte jeg meg bedre i dag tidlig etter natten med hvile, men nå kan jeg merke at jeg begynner å bli godt trøtt igjen. Jeg feller noen tårer over hjemmelengselen, selv om jeg har sakt til meg tusen ganger før at jeg ikke skal savne hjemmet mitt nå som jeg er her, men heller nyte det mens jeg kan. Jeg sukker og legger pc'en under sengen før jeg lener meg bakover. I samme øyeblikk hodet treffer puten blir kroppen tung og øyelokkene glir igjen.