5 Seconds of summer [Finished]

5 Seconds of summer del 9

5 seconds of summer del 9
3. desember 2011

Telefonen piper høyt i en meldingslyd inn i øret mitt. "Hmmmhm" mumler jeg søvnig og vrir litt på meg. Jeg ligger på magen med armen over hodet. "5 minutter til." Sier jeg i en halvferdig setning og ruller over på siden vekk fra mobilen. Den piper igjen. Jeg slenger hånden mot den og ser svakt på skjermen. Synet er litt uklart og vil ikke helt fokusere. Jeg får lest at det er Michael - eller "Senpai"- som har sendt meldingene. Jeg stirrer lenge på navnet hans som er plassert på de to meldingene. Så kaster jeg mobilen inn under puten og vrir meg vekk. De fem minuttene går som alltid. "Bare 5 minutter til" er den største løynen jeg kan fortelle meg selv, for fem minutter blir til femten minutter. Jeg er endelig falt inn i en dyp søvn, men akkurat i det jeg skal sovne helt ringer telefonen. Jeg sperrer opp øynene og stirrer inn i veggen. På et eller annet vis har jeg klart og havne motsatt side i sengen og ligger nå med føttene mot puten. Solen skinner inn gjennom vinduene og jeg regner med at klokken allerede er 10. Jeg setter meg opp med dynen i fanget og griper tak etter mobilen igjen. "Halo, det er Julia.." Mumler jeg halvveis på vei til å duppe av ned på madrassen igjen. "GOD MORGEN SOLSTRÅLE!" Sier Michael sin stemme i den andre enden og får meg til å skvette opp i sittende stilling, rett i ryggen og nesten på vei til å gi akt. "Godmorgen" mumler jeg tilbake. "Vekket jeg deg?" Spørr han, men vet allerede svaret.
"Neeeeeiii, sleeet ikke!" Knurrer jeg ironisk og han ler, "Hva får deg til å tro det?" Han svarer ikke på spørsmålet mitt, men ler bare en kort latter som hører mer ut som et fnis.
"Har dere planer idag?" Sier han tydelig forventningsfull. Jeg tenker etter.
"Vet ikke, jeg tror vertfall ikke det.." Sofia og jeg hadde ikke lagt planer for idag, medmindre hun har kommet på noe vi skal gjøre mens jeg har sovet. Jeg tenker en stund over min siste settning. Hvem prøver jeg å lure? Sofia og jeg er begge B- mennesker. Hun sover sikkert i sengen sin like tungt som det jeg HADDE gjort. "Hvordan det?" Sier jeg like etter.
"Vell, vi lurte på om dere ville komme over en tur til oss? Eller komme til meg rettere sakt" sier han. "Jeg skal spørre Sofia om vi kan" sier jeg litt mer muntert og smiler svakt, selv om jeg vet han ikke kan se det. "Oki, sånn ca. 13-14 tiden dah" svarer han og humrer. "Jeg ringer eller sender melding når jeg vet..." Jeg tenker en stund og ler lavt. "Ok.. Senpai" sier jeg og legger på.