5 Seconds of summer [Finished]

5 Seconds of summer

5 seconds of summer fanfiction del 1

"Flyet vil nå gå inn for landing, vennligst skru av alle mobiltelefoner og fest setebeltet, håper dere har hatt en trivelig tur"

Personene rundt meg begynner å romstere med diverse ting for å forberede seg til landingen. Noen har en skrikende unge på fanget, mens andre forretningsfolk i dress skrur av jobb pc'en for å pakke den vekk. Jeg fester setebeltet i det blå flysetet jeg sitter i og et klikk kommer fra den. Det klikker rundt i flyet fra setebelter, så blir det litt mer stille. Ungen som skrek har til og med blitt stille. Jeg tar ut den siste øreproppen fra ørende og skrur av mobilen. Så senker flyet seg nedover mot bakken. Skyene forsvinner rundt oss og vi kan se bakken under oss tydeligere. Jeg ser bølgene slå mot stranden og flere store blokker i byene. Et smil vokser i munnviken min og jeg poker bestevennina mi. Hun lener seg smått over meg for å se ut av vinduet så smiler hun og ser på meg. "Dette er helt uvirkelig!" Sier hun i det lyset i flyet slukker. Beltelyset over oss i flyet tenner seg, tv'skjermene heves opp tilbake i taket og flyvertinnene har satt seg. Jeg tar hånden til Sofia og klemmer den smått. Hun klemmer tilbake. flyet flyr raskere fremover. Så merker vi at flyet senker høyden sin drastisk ned mot bakken. Det kiler smått i magen i det Hjulene under flyet treffer rullebanen. Vi har landet.

~~~~~~~~~~~~~

1. Desember 2011 ~

Jeg vinker hånden ut etter en taxi som er på vei mot hovedinngangen til flyplassen. Sjåføren stopper og nikker et kort til oss, et tegn på at han er ledig til tjeneste. Vi legger koffurtene inn i bagasjerommet og setter oss inn bak i taxien. "Sydney?" Sier taxisjåføren og vi ler. Vi svarer et ja på engelsk, så sier vi navnet på gaten og hotellet. Så kjører han avgårde etter å ha slått inn hotellet på GPS'en. Han vet hvor det er, men liker å ha på GPS'en, det minner meg litt om faren min så jeg må smile. han kan finne på å skru på GPS'en i bilen bare for å kjøre til lufthavnen, for morroskyld. Sofia og jeg titter rundt oss i spenning. "Smiiiil Holiandra" sier Sofia. Hun holder mobilen foran seg i en slik vinkel at hun får med meg og bilvinduet i bakgrunnen. Jeg smiler, kameraet utløses, så rekker jeg tunge med en grimase og igjen knipser hun på bildeknappen. Vi ler smått og taxisjåføren ser bort på oss gjennom bakspeilet. Jeg får ikke med meg om han smiler eller ikke, men han virker ikke i det minste sur og irritert over oss. Så høres en mild latter fra forsetet der han sitter. "Er det første gangen deres her i Australia?" Sier han, sefølgelig på engelsk og vi ser smått på hverandre før vi ser tilbake på han for å nikke. "Jepp" sier Sofia og lener seg tilbake i bilsetet. "Hvor lenge har dere tenkt til å være her?"

"En hel måned" sier vi sånn ca. Likt i kor. Begge to ser på øynene hans gjennom bakspeilet. Han titter vekselvis mellom oss i bakspeilet og veien vi kjører på.

"Se! Koalaer!" Sier Sofia med et naaaawww senere etter som at hun ser på dem.

Taxisjåføren vår som sikkert er en mann i 40'årene ler litt av oss når begge kaster hodet rundt etter å se disse skapningene han ser hver dag. For oss er det kanskje nytt, men han ser dem sikkert like ofte som vi ser katter. Jeg setter meg tilbake på plassen min i setet. Vi kjører en stund til på den åpne sletten med trær plantet enkeltvis noen steder. Et skilt kommer fremfor oss der det står "Sydney" og så et sekund senere kjører vi mellom bygning på bygning. Folk går travelt, men avslappet rundt på gaten med blandt annet hunder, barnevogner og handleposer. Noen lufter til om med katten sin, og jeg kan sverge på at jeg så en dame komme gående med en minigris. Vi kjører forbi Bondi Beach der flere fyrer går langs strandkanten og fortauet med surferbrettene sine, volleyballer, dykke utstyr, bagger osv. Jeg kan ikke la være med å kaste stjålene blikk etter disse berømte livvaktene som vi ser på tv. Sofia ruller ned vinduet og en vind blåser inn i bilen. Jeg er glodvarm, men det er ikke en slik varme som er plagegsom varm, men en mellomting. Jeg ser på klokken på armen min, i Norge er klokka 02:00, men her er den 10:00. Klokken min er enda stilt etter den norske tiden. Hjemme ville jeg trolig ha pugget til en prøve nå, sittet på internettet og rollespilt med vennene mine langt oppe i gokk, vært på YouTube, -eller så ville jeg ha sovet. Det blir plutselig slitsomt å holde øynene oppe, men jeg tvinger meg til å holde meg våken. Jeg sov mesteparten av tiden på flyet så det kan ikke være så ille. Jeg ser på klokken igjen som nå viser 02:03... Jeg må virkelig huske å stille klokken min senere.

Etter en liten omvisning fra taxien sitt perspektiv begynte vi å planlegge hva vi skulle gjøre imorgen. Jetlaggen har nå kommet over oss, så vi bestemte oss for å ikke finne på noe akkurat i dag, men heller pakke ut og slappe av. Sofia takler dette med Jetlagg-tingrn mye bedre enn meg. Hun har uansett hoppet mer rundt i disse tidsforkjellende enn det jeg har eller mer enn noen jeg annen kjenner. Vi ruller opp vinduet og ser ut. Utsikt mot havet er ikke verst må jeg si. Vi kan se direkte ut på bølgene til stranden, ikke noen plagsom motorvei, lokalvei eller lignende nei, men en ren og koselig strand. Jeg går inn på rommet mitt og legger meg på rygg ned i sengen. Et fornøyd sukk kommer ut fra munnen min og jeg lukker øynene. Den halvkalde dynen kjennes deilig mot huden som ikke er dekket av gjennomsvette klær. "Dette kommer til å bli en herlig desember måned" sier jeg lavt. Jeg får kanskje ikke feiret jul på samme måte som jeg gjør i Norge, men jeg får oppleve noe helt annet, australsk jul. "Julia?" Jeg reiser meg og svarer. "Komm'a pusen" humrer Sofia som sitter på sofaen i stuen med pc'en foran seg. Jeg kommer og setter meg. På pc'en har hun YouTube oppe og er i full gang med å finne flere vidioer av Youtubere som pewdiepie og mange andre. Jeg må le litt. "Jeg går å henter noe å drikke først, hva vil du ha?" jeg reiser meg opp igjen. "Hmm.. Tar en eller annen brus, kan du kjøpe potetgull også?" Sier hun og holder hendene bedende foran seg. "Sure" smiler jeg mens jeg henter nøkler, lommebok og mobilen. Til tross for jetlaggen så føler jeg med litt rastløs, liksom allerede. Hodet mitt tenker allerede på alle tingene vi skal gjøre og oppleve. Gleden og spenningen til å gjøre alt dette blir raskt omgjort til energi så en gåtur passer perfekt. Selv om jeg vet vi har drikke i kjøleskapet fra før, noe sånn "alt inkludert" greie, eller så var det velkomstpakke. Hvem vet? Jeg går gjennom hotellet sine ganger, ned trappen fordi jeg ikke orker å vente på køen foran meg til heisen og ut inngangen. På veien hit husker jeg at jeg så en eller annen matbutikk som ikke var alt for langt unna, kanskje de har noe?

~ cover er inspirert av min venn Disaster_dia~

~ Sofia spilt av Simply_Sofia ~