5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 24

5 seconds of summer del 24

"Hei, det er Julia, jeg kan ikke ta telefonen akkurat nå, men legg igjen en beskjed etter pipetonen....PIP!"

Michael holder telefonen sin oppe i skulderhøyde og ser på meg mens han skakker litt på hodet. Han trykker på den røde knappen og senker hånden. "Noen er ikke flinke til å ta telefonen ser jeg?" Sier han mens han legger mobilen i lommen til shortsen sin. "Vel, Sofia skulle ut sammen med Luke, så på veien glemte hun sikkert at hun hadde telefonen min på seg" sier jeg og trekker et skritt inn i leiligheten sin gang med døren slik at den åpnes helt. "Kom inn" fortsetter jeg og legger til et svakt smil idet han går inn gjennom døren. "Skulle hun ut med Luke?" Sier han og prøver å skjule at han er overasket. Jeg trekker litt på skuldrene. "Hun sa ikke noe, fikk bare denne lappen som lå på bordet." Jeg tar opp lappen som ligger på bordet og holder foran han. Øynene hans glir over håndskriften til Sofia når han leser, så trekker han på et smil. "Bebz?" Sier han og ser på meg. "Ja? Har du noe imot det?" Sier jeg og lager et litt fornærmet utrykk, men klarer ikke holde tilbake et lite smil i munnviken. Michael retter seg opp og holder hendene oppe i skulderhøyde for å si han overgir seg. Jeg smiler fornøyd og legger lappen fra meg der jeg tokk den. "Du sa du skulle ringe opp igjen, hva var det du lurte på?" Sier jeg så for å bryte stillheten mellom oss. "Ja, som du sikkert forsto så prøvde jeg å ringe deg opp igjen, men ja-" han avbryter seg selv i den uferdige setningen og starter neste uten å fullføre den. " Jeg lurte egentlig på om vi skulle finne på noe, siden det ente med at Calum og Ashton hadde planer eller noe.." Han ser litt tankefult på bilder på veggen når han går rundt i stuen. Jeg lener korsryggen mot en komode og ser på han. "Egentlig sa Luke han også var opptatt, men nå kjønner jeg jo hvorfor." Sier han så etter en lang tenkepause. Jeg trekker på et lite smil. "Ja, forstår jeg også." Sier jeg og så kommer jeg på det blikket Luke sendte Ashton under nødt eller sannhet senen, da Ashton kysset Sofia. "Michael?" Sier jeg før jeg rekker å stoppe meg selv. "Mhm?" Sier han og ser på en pyntegjenstand på bordet. En snøkule Sofia hadde med seg fra Norge. Husker jeg riktig var det en hun fikk fra en av foreldrene sine, hvem av dem? Ikke spørr meg. Jeg rister på hodet, "bare glem det" sier jeg og ser på han. Jeg merker han blir nysserig på hva jeg egenentlig skulle si eller tenkt på, men han maser ikke på det. Jeg velger å avbryte mine egene tanker og trolig han sine tanker som nå nettop begynte, med å tilby han noe å drikke.

Vi setter oss i sofaen med hver vår colaboks. Jeg tar en slurk av min og tenker. "Hva skal vi finne på da?" Sier jeg og trekker på et smil. "Vell, egentlig ville jeg vise deg rundt litt der jeg bodde, men siden vi nå er her- " starter han og jeg nikker. Jeg begynner å tenke på hva vi kan finne på her siden verken han eller jeg er lommekjent i denne delen av Sydney. Kanskje meg og Sofia burde vite mer om stedet en guttene siden vi "bor her", men Halo, vi har bare vært her i fire dager, hjemme kan jeg ikke engang navnet på nabogaten så ja: geografi er ikke min sterke side. "Jeg tror jeg har en idé" sier jeg lavt og tenker litt. Han ser bort på meg og smiler. "Så lenge den ikke har noe med å gå rundt på gaten til fremmede og late som om du har funnet gifteringen dems, eller sette folk sine møbler opp ned- så er jeg med" sier han og ler. Han hinter tydeligvis frem til mine ideer under nødt eller sanheten den kvelden. Jeg holder hendene likegyldig i skulderhøyde og trekker på skuldrene. Så gliser jeg unnskyldene. "Ashton ba om en utfordring, deretter yppet Calum så... Deres feil ikke min" sier jeg og later som om en glorie lyser opp over hodet mitt.

Vi gir han alle en High-five før han snur seg til mobilen der Luke filmer. "Ikke gjør dette hjemme" sier han og legger hånden foran linsen.

Jeg ler litt av han og gliser. "Hvor det utfordring nokk? Eller vil du ha en til?" Sier jeg med et stort glis om munnen. Han snøfter en latter og ser på meg. "De lille englefjeset skjuler en utspekulert djevel" sier han spøkefullt. Jeg trekker på skulderen og smiler uskyldig. "Hva kan jeg si? Good girls are bad girls that haven't been caught"

"Ok, gi meg en vanskelig en da Julia, om du tørr" lyder det fra Calum. Jeg ser bort på han og ler. "Virkelig? Jeg tror det dummeste du kan gjøre nå er å yppe over at jeg ikke tørr å gjøre noe vanneskelig eller utspekulert etter dette." Sier jeg og ser utfordrende på han. Han gliser tilbake som om han er klar til utfordringen som venter han. Jeg går gjennom tankene mine bit for bit og tar det som passer best. "Greit, gå å snu alle naboenes møbler opp ned" sier jeg og trekker på skuldrene-igjen. "Virkelig?" Sier han litt håndelig, men lettet i samme slengen. Han ser på de to naboene som er vedsiden av Michael og går til den naboen til høyre. Ashton lener albuen mot skulderen min og ser på Calum. "Du virker så rolig på at han kommer til å innse hva du har bedt han gjøre?" Sier han spørrende uten å slippe blikket av Calum. Jeg trekker på et smil. "Ja, har du noen gang sett en person snu en utesofa opp ned alene?" Sier jeg og ser bort på han ide Calum skal til å snu sofaen til naboen opp ned. Det var praktisk talt som å se en maur prøve å snu en kampestein.

Han poker pannen min og dytter hodet mitt ertende bakover. "Jada jada." Sier han og himler med et smil. Han drikker opp den siste slurken i colaboksen og reiser seg. Jeg følger like etter og kaster de to boksene i søppelkassen. Vi tar på oss skoene igjen og så går vi ut døren.