5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 39

5 seconds of summer del 39

7.desember 2011

Jeg vrir meg rundt i sengen av lyden av en dør som lukkes. "Sofia?" Mumler jeg halvt ubevisst. Ingen svarer. Jeg blir liggende en stund for å vurdere om jeg skal stå opp å se eller ikke, for alt jeg viste kunne det være en voldtektsmann. Ja, jeg vet at jeg er paranoid, fortell meg noe jeg ikke vet. Jeg lukker øynene og sukker tungt, greit jeg får stå opp, klokka er ni uansett. Jeg drar med meg dynen og snurrer den rundt meg mens jeg går søvnig ut av rommet. Sofia står på rommet sitt og skifter overdelen sin til en annen t-skjorte. Blikket mitt faller på Kimonoen og hårpynten som ligger på sengen. "Kjøpte Luke det til deg?" Spørr jeg, i samme øyeblikk skvetter Sofia og hopper til siden. "Du skremte livet av meg!" Sier hun og legger hånden over hjertet. "Baklager" mumler jeg kanskje litt for likegyldig og ser på kimonoen igjen. Jeg plukker opp hårpynten og studerer den. "Så nydelig den er.." Sier jeg mens jeg snur litt på den i hånden. "Ja" sier Sofia tankefull. Jeg hever blikket og ser på henne en stund. "Hvor var du i natt? Jeg trodde liksom at du skulle komme hjem igjen på kvelden.." Sofia så blankt på meg, et øyeblikk var jeg usikker på om det var fordi hun var trøtt eller om hun tenkte seg om. "Sorry, skulle sakt ifra, men tiden bare fløy" sa hun etter en stund. "Vell jeg håper du er klar for skole, for vi har allerede en prøve på fredag" sa jeg og studerte timeplanen på skapdøra hennes. Hun dro en hånd gjennom håret og stønner frustrert. "Stemmer! Skolen" sa hun og holdt hånden i pannen. "Hvordan kunne jeg glemme det" hvisket hun lavt til seg selv. Jeg så på henne en stund. Hjernen min var fortsatt i sovemodus, normalt ville jeg vært mye mer... Ja, opplagt og våken men nå går jeg på de 6 timers søvnen jeg fikk og håper det holder for idag, eller vertfall for de få timene med skole. "Jeg går å lager noe frokost, prøv å sov i hvertfall en halv time, det er bedre en ingenting" sa jeg. Hun sender meg et takknemlig smil og nikker.

Jeg går ut på kjøkkenet og putter to skiver med brød i en brødrister som står fremme. Jeg tar frem et glass og fyller kaldt vann i det. Gardinene er enda trukket for så jeg tar en liten runde rundt i huset og trekker dem fra mens jeg drikker fra glasset. Når toastbrødene hopper opp er jeg allerede ferdigskiftet. Brødristeren vår var ikke den raskeste for å si det slik, men den fungerte, det er det viktigste. Når klokken er kvart på ti kommer Sofia ut og tar et eple. "Jeg føler meg helt død" sukker hun. "Dakar" sier jeg og stryker henne over hodet. "Du kan jo si at du føler deg dårlig?" Foreslår jeg, men hun rister på hodet. "Nei, det går fint, jeg bare tar å sover senere i dag etter skolen. Jeg nikker tankefullt og trekker på et skjevt smil. "Ok" sier jeg og setter meg ved pc'en for å jobbe med dagens første fag; Rle.

Når skoledagen er over tvinger jeg Sofia i seng. Hun kom på at hun hadde en avtale med Luke og måtte gå, men jeg nektet henne. Hun hadde utviklet feber og hadde bare sover en halvtime (om ikke mindre) på to nesten to døgn, så ikke snakk om at hun skulle ut nå. Hun ga seg til slutt og jeg fikk sakt ifra til Luke som sa det var helt greit at hun ikke kunne. Julia redder dagen.

Jeg setter meg på balkongen og ser ut på havet. I fanget har jeg ipadden og logger på skype. Jeg skaffet meg skype nå nylig bare på grunn av at jeg skulle til Australia, ellers har jeg aldri hatt interesse i skype.. Meg om det. Jeg ringte pappa på skype og han tokk sefølgelig telefonen raskt, han var tross alt den som alltid var tilgjengelig. "Hei!" Sier han og smiler. Noen timer går med å snakke med pappa, så med mamma og søstrene mine som da er på besøk. Før jeg. Et ordet av det er klokken 6 hos oss og det er på tide med middag, jeg sier hade og lover å ringe snart før jeg legger på. Jeg går inn med ipadden og begynner å lage noe middag til meg og Sofia (som enda sover). I samme slengen lager jeg en kopp med favoritt teén hennes. Jeg setter alt på et brett og er på vei inn mot rommet hennes når det ringer på. Jeg stopper opp, snur på Helen og går mot gangen, med brettet i hendene. Jeg får åpnet døren med albuen og foran meg møter jeg Ashton og Michael.