5 Seconds of summer [Finished]

5 Seconds of summer del 13

5 seconds of summer del 13

Jeg finner Sofia og guttene i gangen på vei til å ta på seg skoene. "Hva skjer?"sier jeg og skakker svakt på hodet. "Bare ta på deg sko og bli med ut" sier Michael og blunker med det ene øyet. Jeg ler lavt av han og tar på meg skoene mine. Sofia tar tak i armen mi. Idet jeg skal følge etter de andre ut i Hagen til Michael. Hun visker inn i øret mitt og jeg ser på henne med et svakt glis. "Typisk" ler jeg og vi går ut. "Hva er det med Asthon?" Spørr jeg henne mens vi går ut og mot der de andre er. "Hva med han?" Sier hun forvirret og ser på meg. "Hvorfor er han her?" Retter jeg litt. "Åh.. De trengte som sakt en trommis, så Michael kjente Asthon som går på en skole i nærheten eller noe, husker ikke hva den heter-"
"Det spiller ingen rolle, jeg komme rikke til å huske navnet uansett" bryter jeg inn. Hun nikker seg enig, vi er ikke de beste til å huske slikt må jeg si..
"Jo, så da spurte Michael, Asthon om han ville kanskje bli med i bandet dems.." Sier hun. Jeg åpner munnen for å spørre om noe mer, men blir avbrudt av Luke. "Sofia, Michael og meg mot Asthon, Deg og Julia" sier han mens han står foran Calum. Calum ler lavt og triller en fotball mellom hendene sine. "Vi kommer til å knuse dere" sier han selvsikkert og Luke ler. "Vi får se da." Jeg kjønner at de mener vi skal spille fotball, noe som passer meg dårlig siden jeg aldri har vært god i fotball. "Uhm.. Jeg og Julia spiller ikke fotball så ikke forvent noen magiske og awesome fintinger" sier Sofia. "Dere kan sammenligne oss med Bambi på glattisen" mumler jeg lavt, men spillet har allerede startet.

Vi spiller en god stund til alle nesten hiver etter pusten både av utmattelse og latter. Sofia snubler over ballen idet Asthon prøver å ta den fra henne. Han blir tatt med i fallet og lander halvveis over henne, men tar seg imor med armene. De ler og Sofia vender seg over på ryggen, mens Asthon setter seg opp. Han klør seg i nakken og ser unnskyldene på henne. "Beklager" sier han lavt og reiser seg for å rekke henne en hjelpende hånd opp. Sofia tar den og han heiser henne opp på beina. Så slipper hun hånden hans og sparker ballen bak seg til Luke som planter den inn i veggen som er Calum, Mitt og Asthon sitt mål. "Måååååålll" sier Michael og ser ertende mot meg. Ingen vet egentlig hvem som leder eller vant siden vi mistet tellingen etter de første 6 målene.. Ups..
Det er da det begynner å pøse ned med vann. Jeg ser opp på himmelen og merker regndråpene dryppe den i ansiktet. På et blunk hadde vi ikke latt merke til de mørke skyene som seilte inn over oss. Calum rekker hånden frem for å merke regndråpene mot håndflaten. "Jah.. Dette passet jo fint.." Jeg var usikker på om det var ironi i stemmen hans eller ikke. Calum tar ballen igjen og trikser smått med den på foten. Luke fanger det opp med blikket og løper mot, gjør et lite hop over foten hans og tar ballen fra Calum. "Ey!" Mumler han og spurter etter. Det var et sekund jeg trodde vi egentlig skulle pakke sammen og gå inn, men det var det vist ikke snakk om. Kampen fortsetter.

Jeg merker nå at klærende begynner å klebrig seg til kroppen, og håret henge vått nedover nakken og panne. Gressplenen er glatt, noe jeg får erfare i det jeg løper for å ta en pasning fra Asthon og sklir. Jeg lander rett ned i bakken på ryggen, men refleksjon redder meg fra å slå hodet ned i underlaget i samme slengen. "Åh herre- Julia går det bra?" Sier stemmen til Sofia som hadde kommet løpende etter for å stjele ballen fra meg. Jeg vrir meg over på siden og reiser meg opp. "Jeg har det helt fint.." Sier jeg og holder henden ut mens jeg ser nedover meg selv. Jeg er full av vann, gjørme og grønske. Perfekt. Sukker jeg ikke i meg. "Jeg tror vi går inn, alle ser ut som drukkenskap katteunger" sier Calum og ser på meg. Michael kommer bort til meg. "Du har noe der.." Sier han og poker meg i magen der en stor mørk gjørmeflekk har lagt seg på den hvite t singletten. "No shit!" Sier jeg og ser på han. Jeg lyser opp i en idee. "Kom'a så skal du få en klem" gliser jeg ertende. Han ser på meg og snur rundt for å løpe. "Å kom da Clifford, det er ikke farlig!" Sier jeg og spurter etter han. Søt søt hevn fra Strand episoden. Han kaster seg rundt en sving, men sklir og lander på magen i gjørmen og vannet. Jeg stopper brådt opp og utbryter en latter. De andre står og ser på oss mens de ler så de griner. Michael reiser seg og ser på seg selv. "Ja, kanskje jeg vil ha en klem alikevell." Sier han plutselig med et glis. "Oh shit!" Utbryter jeg. Men før jeg rekker å komme meg vekk kaster han armene rundt meg. Deilig gjørme klem, perfekto, som om jeg ikke var skitten fra før på ryggen.. Nå er det hele meg i tilleg. Jeg legger hånden på magen hans der det er gjørme og så legger jeg den i ansiktet på han mens jeg dytter han vekk. "Idiot" mumler jeg lavt med et smil. Han gliser ertende og ler av meg. "La oss gå inn.."
"Sikker på det? Jeg er liksom dekket i gjørme så vet ikke om moren din er så glad for at jeg skinner til hele huset.." Sier jeg og hever et øyebryn. Jeg legger merke til at de andre har gått inn i gangen.
" jeg finner noen klær til deg" sier han og ler. Han snur meg rundt og gir meg et lite dytt for at jeg skal gå inn.
"Greit.." Sier jeg. Jeg spenner bein på han når han minst venter det og han går rett ned på ryggen i gjørmen. Men det jeg ikke venter meg er at han tar tak i armen min i samme slengen og tar meg med i fallet. "Michael!" Utbryter jeg i et høyt knurr.

//Takk til alle som leser! ^_^
Håper dere liker historien! <3
Kommenter gjerne hva dere liker og eventuelt ikke liker, legg også gjerne igjen en vote så blir jeg veldig glad. Igjen: Tusen takk!//