5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 34

5 seconds of summer del 34

Sofia sitt perspektiv.

"Konnichiwa" lyder en stemme i det vi går inn døren til den japanske resturanten. Bjellen over døren rekker så vidt å ringe før damen kommer foran oss. "Et bord for to" Sier Luke og trekker på et smil i det blikket glir bort på meg. Jeg nikker og ser på damen som følger oss bort til et mellomrom. "Oh my ga-" måler jeg når vi kommer inn i det lille mellomromet. "Får jeg be om størrelsen deres?" Sier damen og bukker. Blikket mitt glir rundt meg i rommet som er nesten dekket til av kimonoer. Jeg tar meg sammen når damen spørr for andre gang om størrelsen min. "Uhm, beklage- 36" svarer jeg og ser rundt meg på de vakre fargene. Jeg får ikke med meg størrelsen til Luke eller samtalen en gang så opptatt er jeg. Damen kommer tilbake med en silke-kimono som er i en svartfarge, dekorert med et tett mønster av blomster med varme farger. Jeg tar den imot og bukker slik som hun gjorde isted. Luke får en mørkeblå kimono med et slags mønster over seg. Jeg klarer ikke å se om mønsteret er sølvfarget, grått eller hvitt på grunn av lyset, og det plager meg. "Omkledningsrommet er denne veien" sier damen og bukker hodet enda en gang. Vi følger etter henne til rommene og skifter. Jeg låser tingene inn i skapet som er i rommet og får hjelp av en annen dame til å få kimonoen riktig på. Utenfor på andre side av prøverommet møter jeg Luke. Rundt oss er det lave bord i nesten ankelhøyde og puter på gulvet. Rommet er halvmørkt og noen små lamper rundt i rommet er det eneste til å lyse opp rommet fra mørket. Vi får en til å vise oss til et bord og vi takker. "Du ser nydelig ut" sier Luke i det vi setter oss på putene. Jeg smiler, "du ser ikke så værst ut selv heller". Jeg setter meg i yoga-posisjon med beina og åpner menyen. Rettene står ramset opp på engelsk, så japansk, under der igjen står det på engelsk hva som er i retter, og til sist helt til høyre står prisen. Jeg går på starten av siden og ser hva bare opplegget koster, og jeg sverger på at jeg er på vei til å besvime. Så man besvimer ikke bare av priser på tegnefilm? Det skjer faktisk i virkeligheten også, damn. Så blar jeg videre for å se hva maten koster. "Luke, er du gal. Dette stedet koster en formue.." Stønner jeg oppgitt. Han hever blikket og ser bort på meg. "Det er værdt det, bare vent" sier han med et lurt smil. "Hva skal du ha?" Jeg rister på hodet over han og tenker mens blikket glir nedover menyen. "Vet ikke, kanskje sushi? Har ikke spist det på lenge!" Svarer jeg og ser på han. "Sushi? Jeg har aldri spist det før.." Sier han og slår opp på sushi siden. "Hva!" Utbryter jeg. "Om du ikke har spist sushi før, så skal du ha det idag. Det er ikke et spørsmål en gang!" Sier jeg bestemt og han ler. "Da får du bestille for meg" smiler han og jeg smiler tilbake fornøyd. "Oki" svarer jeg og ser servitøren komme til oss. "Konbanwa, kan jeg ta bestillingen?" Sier han og bukker hodet slik som alle de andre i denne bygningen har gjort. Jeg nikker og bestiller to prett med sushi i forskjellige varianter, noe med laks, annet med krabbe osv.

Luke og jeg bestiller noe drikke og like fort som vi bestilte drikken er den satt på bordet. Og ikke i minutter etter servitøren tok bestillingen av hva vi skulle spise er den satt på bordet. Når servitøren forlater bordet ser Luke rundt seg på tre rettet som sushien ligger på. "Hvor er bestikket?" Sier han forvirret. Jeg løfter opp spisepinnene og knekker dem fra hverandre i det han sier det. "Det er ikke kniv og gaffel til dette Luke, men spisepinner" sier jeg lattermildt samtidig som jeg vifter pinnene foran han. Han tar opp pinnene og gjør det samme som meg. Klossete prøver han å ta opp en sushibit, men får ikke grep om den i det hele tatt. Jeg må le av han, "se her" sier jeg og viser han hvordan han skal holde pinnene. Han hermer etter hvordan jeg holder spisepinner og prøver igjen uten hell. Jeg tar opp en sushibit og putter den i munnen. Han i jakttar meg med blikket i det jeg spiser. "Jeg forstår ikke hvordan du får det til" sier han og rister på hodet. "Øvelse gjør mester" gliser jeg. Han prøver igjen, og igjen, men får ikke opp en eneste sushi. Til slutt ser den stakkars sushien ut som en sushi som har blitt kastet mellom oss som en tikkende bombe, nemlig katastofal. Jeg sukker og lener meg litt over bordet, tar den opp med spisepinnene og rekker den frem til Luke. Han åpner munnen og tar den imot. Jeg ler. "Som en liten unge" sier jeg. "Shut up og mat meg" ler han ertende. "Dette var jo godt!" Smiler ha. Fornøyd og tygger på sushien. Jeg rister litt på hodet og tar en bit selv før jeg rekker en annen bit til han. "Dette er en fantastisk kveld Luke.." Sier jeg med et stort smil om munnen. "Den er ikke over enda" gliser han lurt som om han har flere ideer i hodet.

// oi, lenge siden jeg har oppdatert, men sukk.. Slik er det. Snart 5K folkz utrolig eller hva?! Vell, jeg er veldig opptatt for tiden, men vil prøve å oppdatere enda en gang i løpet av denne uken, men ikke drep meg om jeg ikke for tid >_< //